Slutten på moderne slaveri starter i Bergen

Noen bedrifter har system som bidrar til å avverge og avdekke moderne slaveri, men mange henger etter.

Publisert Publisert

RETNINGSLINJER: Vi trenger ikke bare informasjonsplikt, vi trenger en lov som årlig forplikter selskaper til å rapportere hvilke funn de gjør, skriver Jette Christensen (Ap). Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Jette F. Christensen
    Stortingsrepresentant, Ap

40 millioner mennesker lever i moderne slaveri, og 25 millioner er fastlåst i tvangsarbeid. Det finnes initiativer for å bekjempe dette i spekteret fra kirker til advokatforeningen. Men ikke overraskende kommer det første praktiske handlingseksempelet fra menneskerettsbyen Bergen.

I et innlegg Bergens Tidende 5. februar beskriver Jostein Kobbeltvedt og Marit Warncke plattformen hvor bedrifter kan dele aktsomhetsvurderinger på tvers.

Største del av tvangsarbeid utspiller seg i privat sektor. Det setter næringslivet i en unik posisjon til å være med og drive frem endringer. Det ansvaret tar Bergen Næringsråd. Men grov utnyttelse forekommer også i sektorer som kan knyttes til det offentlige. Nå er det på tide at politikerne tar sin del av ansvaret.

Les også

Granskning: Indikasjon på menneskehandel i fiskeindustrien

I 2018 leverte jeg et forslag i Stortinget om å utrede lov om å bekjempe moderne slaveri gjennom rapportering av underleverandører. Etikkinformasjonsutvalget har nå foreslått å utrede en lov om kunnskaps- og informasjonsplikt. Nå forventer jeg at den nye næringsministeren, Iselin Nybø (V), følger opp.

Vi trenger ikke bare informasjonsplikt, vi trenger en lov som forplikter store norske selskaper, multinasjonale selskaper som opererer i Norge og staten til å rapportere om risikoanalyse, funn og tiltak.

Noen bedrifter har system som bidrar til å avverge og avdekke moderne slaveri, men mange henger etter. Fordi det i dag ikke finnes lovverk som forplikter næringslivet til å rapportere om hvordan de håndterer moderne slaveririsiko, blir det ujevne konkurranseforhold.

En slik lov vil også være en sikkerhet for selskapene. Ingen seriøse selskaper ønsker bevisst å bidra direkte eller indirekte til at mennesker tvinges til å jobbe under brutale, umenneskelige og uverdige forhold i Norge eller i andre land.

Dette vil ikke være en særnorsk ordning. Det har vært en internasjonal juridisk utvikling de seinere årene. Australia, Frankrike, Nederland og Storbritannia har alle lovverk med samme intensjon. Nå har Norge muligheten til å være med å bidra til en mer rettferdig verdenshandel.

Norge har forpliktet seg til å bekjempe og forebygge menneskehandel og slaveri gjennom en rekke internasjonale konvensjoner og protokoller. I tillegg står det i vår egen grunnlov at vi skal bekjempe slaveri og tvangsarbeid.

Regjeringen må se til Bergen og til Rafto og Bergen Næringsråd. Jeg forventer at hele Stortinget slutter opp om lovarbeidet. Tvangsarbeid kjenner ikke landegrenser, og engasjement mot det bør ikke kjenne partigrenser.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg