Derfor gjorde New Zealand en mye bedre jobb enn Norge

Norske myndigheters største feil var å prioritere økonomi fremfor liv og helse.

«New Zealand valgte å eliminere viruset fordi de visste at de ikke ville klare å kontrollere det», skriver Bjarne Vandeskog. Illustrasjon: Just Life / Shutterstock / NTB

  • Bjarne Vandeskog
    Sosialantropolog og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet. Koronafast på New Zealand.
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Koronakommisjonen leverer streng kritikk av myndighetenes håndtering av covid-19 pandemien. Særlig fremheves manglende beredskap.

Jeg tviler ikke på at beredskapen sviktet. Likevel vil jeg påstå at det sterke fokuset på beredskap avsporer fra en viktigere debatt – den om grunnleggende feil mål og feil prioriteringer av verdier. Disse feilene har svekket håndteringen mer enn mangelen på forberedelser.

Beredskap er viktig for å være i stand til å oppnå et mål, men beredskap er kun et middel, og middelet bestemmer ikke målet. Målet er et politisk valg og bestemmes av de verdiene myndighetene prioriterer.

Bjarne Vandeskog sitter korona-fast på New Zealand. Han mener norske myndigheter er forblindet av en ideologisk villfarelse. Foto: Privat

Sett utenfra, fra et land som har håndtert pandemien mye bedre enn Norge, er det åpenbart at den mest alvorlige feilen norske myndigheter gjorde, ikke var at beredskapen var for dårlig, men at de satte seg feil mål og prioriterte feil verdier.

New Zealands håndtering har utvilsomt vært mye bedre enn Norges, men god beredskap er ikke en av grunnene til at det har gått så bra på New Zealand. Heller tvert imot. Beredskapen var elendig, særlig de delene av helsevesenet som måtte ha tatt seg av de syke dersom smitten hadde bredt seg.

New Zealand valgte å eliminere viruset fordi de visste at de ikke ville klare å kontrollere det, og at en eventuell kontroll-strategi ville ført til mye sykdom og lidelse. De valgte en null-strategi fordi de verdsatte menneskers liv og helse høyere enn å forhindre økonomiske tap.

Da pandemien begynte, trodde «alle» at det var en grunnleggende motsetning mellom å sikre liv og helse og å hindre store økonomiske tap – man trodde at man ikke kunne oppnå begge deler samtidig. Det viste seg å være et falskt dilemma.

Statsministeren på New Zealand, Jacinda Ardern, prioriterte liv og helse foran økonomi, ifølge innsenderen. Foto: Mark Mitchell /New Zealand Herald via AP / NTB

New Zealands myndigheter hadde ikke mer kunnskaper om de økonomiske konsekvensene av en null-strategi enn andre da pandemien begynte. Likevel valgte de å prioritere liv og helse foran økonomi. I etterkant har det vist seg at null-strategien også er bedre for økonomien enn alle andre strategier, men det visste de ikke da de gikk inn for den. Ivaretakelsen av økonomien var en uventet bonus.

Lærdommen vi kan trekke av sammenlikningen med New Zealand, er følgende: Hovedgrunnen til at Norge ikke har håndtert pandemien særlig godt, er at myndighetene er forblindet av en ideologisk villfarelse som sier at politikkens overordnede hensikt er å sikre økonomisk vekst. Dermed verdsetter de, i praksis, økonomi høyere enn liv og helse.

Håndteringen av pandemien leverer enda et bevis på at en slik verdsetting verken er økonomisk fornuftig eller etisk holdbar.

Publisert
  1. Koronaviruset
  2. New Zealand
  3. Beredskap
  4. Pandemier

Les mer om dette temaet

  1. – Norges covid-strategi har vært en katastrofe

  2. Her lever de som før: Kunne Norge «tatt en New Zealand»?

  3. Her går livet som normalt. Økonomer tror et slikt jern­grep ville lønnet seg for Norge.

  4. – Klimakuttene kan skade mer enn de hjelper

BT anbefaler

Han vil utestenge gutter 10-lag. – Ille og ødeleggende.

Sportslig leder Ingolf Stenevik i Gneist IL er kritisk til Marikollens gutter 10-satsing.

LES SAKEN