Gode intensjonar, men med feil fokus

DEBATT: Tiltak for å utjamne kjønnsskilnaden i skulen, kan ta fokuset vekk frå at det er den einskilde eleven som treng tilrettelegging.

FOKUS: Tiltak for å utjamne kjønnsskilnaden i skulen, kan ta fokuset vekk frå at det er den einskilde eleven som treng tilrettelegging, skriv Lars Andreas Bysheim Myklebust. NTB scanpix

Debattinnlegg

Lars Andreas Bysheim Myklebust
Lektor i nordisk, Årstad videregående skole

I Stoltenberg-utvalet sin rapport «Nye sjanser – bedre læring», vert det slått fast at skulesystemet vi har i dag, ikkje er godt nok tilpassa den einskilde eleven, og at dette i hovudsak rammar gutar. I BT sin leiar 7. februar kunne vi lese om at fellesskulen må ha som ei viktig målsetjing å utjamne skilnad mellom kjønn. I ordlyden er dette ein god tanke, men det er uklart i kva grad eventuelle tiltak vil ha verknad på enkeltindividet si utvikling i skulen.

Dette slår rapporten til Stoltenberg-utvalet sjølv fast når han skildrar individuelle skilnadar: «Det er en sterk sammenheng mellom generelt kognitivt evnenivå og skoleprestasjoner, men ettersom generelt kognitivt evnenivå er omtrent det samme hos gutter og jenter kan ikke dette i seg selv forklare kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Forskningen viser heller ikke kjønnsforskjeller i generell intelligens fra skolealder og fremover.» (side 93).

Lars Andreas Bysheim Myklebust Privat

Individuelle skilnadar handlar altså ikkje først og fremst om kjønn, men om individet. Om vi no slår fast eit skilje mellom kjønna som vi skal motarbeide, fryktar eg at vi i staden for å bryte ned skiljet, vil gjere det større. Eventuelle tiltak for å utjamne kjønnsskilnaden kan også stå i fare for å ta fokuset vekk frå det viktigaste i fellesskulen – at det er den individuelle eleven som treng merksemd og tilrettelegging, ikkje «gruppa jenter» og «gruppa gutar». Uavhengig av kjønnsidentitet må alle elevar få oppleve å verte sett, ivaretekne og utfordra.

Difor burde vi kanskje heller setje spørjeteikn ved om den tradisjonelle skuleklassen si tid burde vere over, for er det slik at alle som bur innanfor dei same landegrensene er klare for å lære brøkrekning samstundes?

Eg trur at både Stoltenberg-utvalet og Bergens Tidene har gode intensjonar, men å jobbe for å utjamne kjønnsskilnadar fører oss i beste fall berre eit lite skritt i riktig retning.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!