Når folk har fått nok alkohol

Er vi et folkeferd som lar folkeskikken abdisere som følge av rusen?

Publisert:

ALKOHOL: Dersom politikerne ønsker en oppmykning av lovverket som regulerer alkoholsalg, må de samtidig regne ut hva dette kan koste samfunnet, skriver Sonja Mellingen. Foto: Bjørn Erik Larsen (arkiv)

Debattinnlegg

Sonja Mellingen
Psykologspesialist/PhD ved KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene

Nylig ble en idyllisk familiefest i Holmenkollen forvandlet til et ukontrollert fyllekalas. Ikke helt ulikt en fredags- eller lørdagskveld i Bergen sentrum, hvis man ser bort fra selve idrettsarrangementet.

For en tid tilbake intervjuet KoRus Bergen bartendere og dørvakter i Bergen. Intervjuobjektene beskriver noen av de utfordringene som erfares i spenningsfeltet mellom alkohollovens intensjon og den allmenne oppfatning av beruselsesnivå, og restriksjonene i loven blant gjester for får servering på utesteder.

Deres erfaringer kan kanskje kaste lys over hendelsene i Holmenkollen.

Les også

Kvinne alvorlig skadet etter kaos i Holmenkollen

Utelivsaktører har på mange måter en utakknemlig jobb. De skal regulere befolkningens alkoholinntak i privateide etablissement med offentlig løyve til å skjenke alkohol. Hensikten er å oppfylle lovens krav, og å sørge for at det er mest mulig trygt og hyggelig for alle som ferdes på utelivsarenaen.

Samtidig innebærer det i praksis at man som gjest på en pub eller restaurant, kan nektes alkoholservering hvis man vurderes som for beruset, til tross for at man selv ikke synes man har fått for mye å drikke.

I Holmenkollen opererte folk ute i naturen på egen hånd. De var uten noen form for restriksjon over alkoholinntaket, utover de restriksjoner de påla seg selv. Er vi i stand til slik selvregulering? Det kom tydelig frem at det er vi ikke i stand til.

Les også

– Han slo meg rett ned, fulgt av replikken «i Norge er vi mennesker, ikke dyr.».

En dørvakt beskriver at de noen ganger avviser så mange som 25 prosent av gjestene i døren, fordi de er for beruset til å få komme inn.

Dette sier kanskje noe om befolkningens kunnskap om alkoholloven, og hvordan den respekteres. Eller så er det rett og slett et uttrykk for nordmenns alkoholkultur. Vi drikker for å oppnå beruselse.

Kanskje er det litt av begge deler. Men er vi, og vil vi være, et folkeferd som lar folkeskikken abdisere som følge av rusen? Var det dette som skjedde i Holmenkollen?

Les også

Hareide bruker Kollen-kaos som argument mot liberalisering

Vår evne til å forstå andres perspektiv eller vurdere egen atferd svekkes i takt med økt promille. Dette er kanskje noe av den effekten mange søker når de drikker alkohol, men det innebærer også at vi blir lite sensitive for våre omgivelser. Noen kan til og med bli uberegnelige som følge av ruspåvirkning. Ansatte på utesteder må ha dette i bakhodet når de håndterer gjester som er åpenbart beruset.

Å vite hvem som kan representere en risiko er vanskelig, og krever erfaring. Det kan oppstå ubehagelige situasjoner når gjester som ikke selv vurderer seg som for beruset, må nektes adgang eller bortvises fra stedet.

Det kan oppleves som ubehagelig å være den som håndhever loven. De «slenger deg full i dritt», sa en bartender til oss. «Å bli spyttet på, kanskje få noen gloser, kanskje kommer de med noen skjellsord, det er vel vanlig. Men det er sjelden de slår», sa en dørvakt.

Dette er også i tråd med det politiet erfarte i Holmenkollen. «Folk har vært utrolig ufine og utrolig vanskelig å lede. De har egentlig gitt blaffen i politiets anvisninger», sa politiets innsatsleder Tore Barstad til NRK.

FULL: Vår evne til å forstå andres perspektiv eller vurdere egen atferd svekkes i takt med økt promille. Dette er kanskje noe av den effekten mange søker når de drikker alkohol, skriver innsenderen. Foto: Nikita Solenov (arkiv)

Dørvaktene i Bergen vet at fulle folk er en risiko, og at deres evne til å vurdere situasjonen er begrenset, derfor helgarderer de seg. «Vi lever med mottoet at folk er dumme, for at det skal bli lettere», sa en dørvakt til oss. «At vi alltid er klare over at det er en ukjent faktor med alt mennesket gjør.» Med andre ord, det er ofte eller alltid en potensiell risiko, fordi en aldri helt kan vite hvordan de vil reagere på å bli stanset.

«Det er ikke alle som reagerer positivt på alkohol», sa en bartender. «Det er noen som blir mer aggressive (...). Og når du da blir den personen som gir beskjed om at det er nok, da vil du få høre det.»

Og kanskje er nettopp dette noe av utfordringen med deler av den norske drikkekulturen, at det blir uvøren atferd blir mer akseptert med den unnskyldningen at en er beruset?

«Selv om folk drikker alkohol, skal de ikke få lov til å være apekatter», sa en bartender.

Utelivets kunnskap om gjesters manglende evne til å regulere egen atferd under påvirkning av alkohol, gjenspeiler seg også i forebyggende tiltak for å forhindre uønsket seksualisert oppmerksomhet.

Les også

Frøy Gudbrandsen: Ansvar for egen tafsing

Et av utestedene vi var innom, praktiserer vakt ved dansegulvet. Det er for å slå ned på uønsket fysisk berøring fra pågående berusede gutter. «Ingen jenter skal komme her og føle at det er ubehagelig å være på dansegulvet», sa en dørvakt. «Hvis vi ser noe, er det bare rett ut. Ingen sjanser.»

Dette er et tiltak vi i dag vil gjenkjenne som en #metoo-intervensjon. Det har vært praktisert i utelivet lenge før begrepet var kjent, fordi atferden lenge har vært så kjent.

Den norske folkesjelen er stolt over å være «født med ski på beina» og å elske friluftsliv og skisport, men er vi kanskje også et folkeferd som nettopp trenger å få hjelp av et strengt lovverk for å regulere alkoholbruken vår i det offentlige rom? Håndterer vi fri flyt og selvregulering?

«Når folk har fått nok alkohol, så kaller jeg hele utelivsbransjen en barnehage for voksne mennesker», sa en bartender til oss.

Les også

Kristin passer på ungdommene i Fana

Alkoholloven i Norge vurderes av mange som unødig streng, og flere politiske partier ønsker å liberalisere reguleringen av alkoholsalg. En slik oppmykning av tilgjengelighet til alkohol representerer en betydelig risiko. I Holmenkollen rapporterte Oslo Røde Kors at de hadde behandlet «et hundretalls mennesker for alkoholrelaterte skader på grunn av eller som et resultat av for mye alkohol.»

Dersom politikerne ønsker en oppmykning av lovverket som regulerer alkoholsalg, må de samtidig regne ut hva dette kan koste samfunnet.

Prisen kan bli mange unødige helseskader og mye ubehag.

Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg