Derfor demonsterer vi i morgen

Nå er det vi som utgjør slagmarken for USA og Russlands maktspill.

BANKER PÅ RUSSLANDS DØR: At tusenvis av soldater og offiserer fra 31 land og 10. 000 kjøretøy skal bevege seg opp mot Russlands grenser, gjør bare vondt verre, skriver innsender. NTB Scanpix

Debattinnlegg

Maria Bonita Igland
Feministisk leder, Sosialistisk Ungdom

Denne uken startet Nato-øvelsen Trident Juncture. For Norge markerer dette et historisk vendepunkt. Det har aldri vært organisert en så omfattende NATO-øvelse siden den kalde krigen.

Retningen vi beveger oss i, er preget av en stadig mer polarisert verden. At tusenvis av soldater og offiserer fra 31 land og 10. 000 kjøretøy skal bevege seg opp mot Russlands grenser, gjør bare vondt verre. Nå er det vi som utgjør slagmarken for USA og Russlands maktspill.

Vi befinner oss i en skummel tid, og det er grunn til å være alvorlig bekymret. Det har aldri vært så mange NATO-styrker så nært den russiske grensen, dette får direkte konsekvenser for Norges rolle som en liten stat i en kaldere verden.

Les også

Les også: Demonstrasjonen er uforståelig

Norge har historisk sett ført en utenrikspolitisk linje som har kommunisert tydelig at vi ikke ønsker å hisse opp våre naboer i nord. Da må man nesten spørre: Mener høyresiden for alvor at det ikke er en rolle Norge skal ha lenger?

Russland risikerer nå å stå ansikt til ansikt med sitt verste mareritt, Nato-soldater tett opp mot grensen deres. I 2002 gikk USA bort fra ABMT-avtalen (Anti-Ballistic Missile Treaty), som la klare føringer for hva USA og Russland kunne ha av rakettforsvarssystemer.

Nå truer den amerikanske presidenten å trekke USA ut av INF-avtalen (Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty), som har vært en minst like viktig nedrustningsavtale mellom atommaktene. Går USA bort fra denne avtalen, er spillerommet for et enda farligere rustningskappløp enn under den kalde krigen lagt åpent. Det samme gjelder også faren for atomkrig.

Maria Bonita Igland Privat

Forholdet mellom USA og Russland har de siste årene gått i en retning som verden på ingen måte er tjent med. Stormaktene har vært farlig nær krig flere ganger, både i Ukraina og i Syria. Den militærøvelsen er kun fleksing av militære muskler fra USAs side. Når Nato-styrker nå banker på den russiske døren, er det ikke utenkelig at det blir tatt forhastede beslutninger man ellers ville brukt langt mer tid på.

Trident Juncture er ikke bare et dystert kapittel for norsk utenrikspolitikk. Det viser også at USA i dag har trukket en feilslutning om at det er noe å vinne i en atomkrig, og at en krig mellom to store atommakter kan kjempes uten bruk av atomvåpen.

Samme fantasifulle virkelighetsbilde ser vi også hos høyresida, når Unge Høyre påstår at en demonstrasjon mot krig er unødvendig i disse tider.

Det er ingenting å vinne i en krig mellom to av verdens atommakter. Det er ingen pokal eller belønning som venter i andre enden. Det som venter på andre enden er fullstendig utslettelse av hele jordas befolkning.

Er risikoen for dette skrekkscenarioet noe Norge vil ha på samvittigheten sin? Kan vi, vel vitende om at det er en reell risiko for atomkrig, tillate at Norge skal legges til rette som slagmark for en eventuell atomkrig?

Det er risikabelt å gamble på framtiden. I en verden hvor atomvåpentrusselen fremdeles er reell, og forholdet mellom Russland og USA blir stadig mer betent, er vi nødt til å ta ansvar. Hva slags scenario er det Nato-tilhengere ser for seg? En krig hvor 50 000 NATO-soldater er i åpen krig med Russland uten at blir avfyrt et eneste atomvåpen?

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg