Fars valg har også konsekvenser

Når jeg snakker med nyutdannede kvinner er det påfallende mange som forteller om hvordan de på jobbintervjuer blir spurt om familieplaner.

FARS VALG: Likestilt foreldreskap handler også om fars valg, mener Bent Sigmund Olsen. Her sammen med datteren Juliane da han var i pappaperm. Ørjan Deisz

Bent Sigmund Olsen
Prosjektmedarbeider i Likestilt Arbeidsliv, småbarnsfar til tre

I dag skal jeg delta på en samtale på Litteraturhuset i Bergen om familieliv og karriere. I hvert fall sist jeg sjekket er familieliv noe som angår både far og mor – likevel er tittelen på arrangementet «Moderskap som karrierebrems». Skal jeg vedde er trolig tett opp mot 100 prosent av publikum kvinner.

Dette er ikke en kritikk av arrangørene. Jeg kjenner det igjen fra min daglige jobb med å utvikle en sertifiseringsordning for likestilling og mangfold. Når vi for eksempel er med på å arrangere seminarer om hvordan arbeidsgivere bør håndtere graviditet og foreldreskap blant ansatte, er det bare kvinner som møter opp. Og de representere nesten utelukkende typiske kvinnearbeidsplasser.

Det offisielle norske idealet er å klare omsorgsansvar og husvask hjemme mens begge foreldre jobber 100 prosent. Men det uoffisielle norske idealet mange småbarnsfamilier styrer etter er at mor fremdeles er den som bærer mesteparten av omsorgsoppgavene.

Så selv om utviklingen går i retning av stadig mer jevnere fordeling – i dag jobber begge foreldre fulltid i omtrent halvparten av alle barnefamilier, velger fremdeles en betydelig andel mødre å jobbe deltid – noe menn omtrent aldri velger. Ikke bare bak disse tallene, men også i statistikken over likelønn, andel kvinner i lederstillinger og for den saks skyld kvinners sykefravær, aner vi sommerfugleffekten av valgene som tas over barnefamilienes kjøkkenbord.

Les også

– Eg vil ha eit samfunn der barna er viktigare enn jobben for mødrer når barna er små.

At disse individuelle valgene ikke alltid drar i «riktig» retning, er noe den offisielle likestillingspolitikken trolig bare må forsone seg med. Men det betyr ikke at vi skal slutte å reflektere problematisk over at det for eksempel omtrent alltid er mor, og nesten aldri far som velger deltid.

De små valgene barnefamilier tar i startfasen av et foreldreskap, gir seg ikke bare utslag i samfunnsstatistikken – konsekvensene forplanter seg også nedover i livsløpet til mor som tidsnok vil oppleve at det som var ment å være en pause fra karrieren mens barna var små, ofte blir et mer eller mindre permanent sidespor.

Mens mors valg fort blir gjort til et oppskjørtet dilemma mellom foreldreskapets eksistensielle dimensjoner på den ene siden, og arbeidslivets raskt falmende sjarm på den andre, er fars valg vagere. Ofte er det knapt noen reell beslutning å spore, mer en lettet respons til mors valg eller en mindre lettet oppfyllelse av arbeidsgivers forventninger.

Ingen vil finne på å arrangere en samtale om «Farskap og karriere».

Les også

For Ingrid (35) hadde det ikke vært aktuelt med karriere, om hun ikke fikk tilbringe ettermiddagen med barna.

Mine foreldre er på sitt vis typiske for sin generasjon. Min mor er sykepleier og valgte å være hjemme mens min lillesøster og jeg var små. Min far var ingeniør og jobbet fulltid. I likhet med veldig mange andre av sin generasjons kvinner fortsatte min mor med deltidsarbeid i årene mellom at min lillesøster ble stor nok til å klare seg alene og pensjonstiden. Min far jobbet fullt gjennom hele karrieren og stort sett for samme arbeidsgiver hele tiden.

Min fars generasjon startet yrkeskarrieren omtrent ved begynnelsen av det norske oljeeventyret, og de gikk ut i pensjon omtrent i samme øyeblikk som det raknet. Denne generasjonen menn kunne med rimelighet forvente at lojaliteten mellom dem selv og arbeidsgiver ville være relativt toveis. Slik er det mindre grad nå. I det mye mer uforutsigbare arbeidsmarkedet dagens småbarnsforeldre møter, kan en ensidig satsing på fars karriere innebære å legge alle de økonomiske eggene i en kurv som henger i tynn tråd.

Melankolien i Einar Førdes klassiske utsagn om at kirkegården er full av menn som var uerstattelige på jobb, blir mye mer desperat i møte med et arbeidsliv hvor lojalitet over tid ikke lenger er gjensidig.

Å ikke tenke grundig nok gjennom hva slags balanse man egentlig ønsker mellom jobb og familieliv, vil for mange menn kunne ende med en følelse av å være snytt.

Les også

Barnepass og vaskehjelp skal gi kvinner karriereløft

På samme måte som fars valg ikke problematiseres, slipper også fars arbeidsgiver unna en rekke forpliktelser.Den byrden er det omtrent alltid mors arbeidsgiver som må bære mest av. Når mor tar mesteparten av foreldrepermisjonene og de fleste hjemme med sykt barn-dagene, blir det en tilsvarende skjevfordeling på bekostning av mors arbeidsgiver og til fordel for fars.

Mens fars valg ikke skaper noen negative konsekvenser for andre menn, kan mors valg komplisere situasjonen for andre kvinner. Ønske om deltid, kan skape behov for mer deltidsstillinger på arbeidsstedet. Når jeg snakker med nyutdannede kvinner, er det påfallende mange av dem som har fortellinger om hvordan de på jobbintervjuer blir spurt om familieplaner. Unge menn opplever dette tilsynelatende aldri.

Men dette bidrar kanskje også til at menn mister av syne noe kvinner har vært smertelig klar over lenge: At de små valgene man tar når livet som småbarnsforeldre skal organiseres, de er et skikkelig drama som i årevis vil gi gjenlyd i tilværelsen. Det taper alle parter på.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg