På høy tid å omstille SSB

Bråket rundt SSB er delvis drevet frem av en dårlig informert presse og aktører med en agenda.

Publisert Publisert

NATURLIG PROSESS:Det er mange fantasifulle forklaringer på konflikten i SSB, men jeg tror vi skal tenke på dette som en naturlig og overmoden prosess, skriver Kjell G. Salvanes. Foto: Silje Katrine Robinson

Debattinnlegg

  • Kjell G. Salvanes
    Professor nhh, FAIR og CELE
  1. Leserne mener

Det er sjelden en omstilling får så mye oppmerksomhet som de nylig annonserte endringene i SSB. Fra politikere via sjefsøkonomer til journalister gis det klart inntrykk av at selveste grunnlaget for «Den norske modellen» står på spill. Det høres ut som om det er en dyptgående ideologisk uenighet mellom i økonomimiljøene – og at velferdsstaten står på spill.

Fra mitt utkikkspunkt i Bergen virker bråket rundt SSB-omstillingen noe overdrevent opphetet, delvis drevet frem av en dårlig informert presse, og delvis av aktører med en agenda. Men før jeg går videre, er det viktig å ha sagt at SSB både er en sentral og viktig institusjon for politikkutforming i Norge, og det er utmerkede fagfolk der.

Det viktig at det fortsetter å være slik. Likevel er det klart at det ikke er selveste «Den norske modellen» en kjører i SSB, men flere mindre og begrensede modeller som på forskjellige måter gir innspill til beslutningstakere.

Videre er det slik at grunnlagsberegningene for den koordinerte lønnsfastsettelsen i trepartssamarbeidet er gjort av en håndfull personer i SSB. Det er ikke hele forskningsavdelingen som kontinuerlig jobber med dette, slik en kan få inntrykk av. Både modellberegninger og Teknisk Beregningsutvalg skal beholdes etter omorganiseringen. For dem som ønsker å beholde status quo, kan det imidlertid være nyttig å forstørre opp disse oppgavene.

Det er også en kritisk presse sin jobb å se igjennom dette. Hva er så hovedoppgavene til SSB, og hva er det reell uenighet om?

Les også

SSB-debatten: Spekulasjon med dype politiske undertoner

Ifølge statistikkloven, som definerer rammene for SSB sin virksomhet, er hovedoppgavene eller samfunnsmandatet mye mer prosaiske. SSB skal innhente statistikk fra offentlige registre og samle egen statistikk, samt gjøre denne statistikken tilgjengelig for ulike styringsorganer og interne og eksterne analyse- og forskningsmiljøer. Med andre ord er innsamling, kvalitetssikting og spredning av offisiell statistikk de sentrale oppgavene til SSB, som for andre lands statistikkbyråer.

Det er kanskje vanskelig å tenke seg at oppgavene kan ivaretas på en god måte uten en viss grad av analyser av dataene, og analyse- og forskningsvirksomhet er også en naturlig del av SSB sin virksomhet. Men her kommer grunnlaget for de pågående omstillingene inn:

I mandatet for utvalget som ser på ny statistikklov, fremholdes to sentrale punkter som kan knyttes til disse oppgavene. Det ene er at både mengden av data som er tilgjengelig, har økt. Ny digitaliseringsteknologi gir store muligheter når det gjelder kvalitetssikring av data, samt bedre og sikrere tilgjengelighet av dataene til eksterne forskningsmiljøer og beslutningstakere. Dette kan gi store gevinster for samfunnet og velferdsstaten ved økt innsikt i det norske samfunnet i sektorer som folkehelse, skole, arbeidsmarked og arbeidsliv.

Et annet sentralt punkt som trekkes frem, er at SSBs rolle som nøytral og troverdig statistikkleverandør for eksterne forskningsmiljøer kan komme i konflikt med SSBs egen forskningsvirksomhet. Dersom det ikke er tette nok skott mellom disse virksomhetene, oppstår et «bukken-og-havresekken»-dilemma.

Med omstillingen som er underveis, har SSB nå startet arbeidet for å kunne utnytte mulighetene den nye teknologien gir, et arbeid som har vært forsømt gjennom mange år. Norge ligger dermed langt etter industristandarden som er i et av våre naboland, Danmark. Det er med andre ord på høy tid å omstille SSBs virksomhet.

Omorganisering er smertefullt, og kanskje var det helt nødvendig å få inn en leder utenfra som er i stand til å sette i gang en helt nødvendig prosess. Når det samtidig skal kuttes i bevilgningene, blir det kanskje nødvendig å flytte ressurser over til primæroppgavene. Forskningsavdelingen er allerede stor både i nasjonal og internasjonal målestokk.

Les også

Hans K. Mjelva: Opprøret rundt SSB er ein revirkamp mellom økonomar

«Bukken-og-havresekken» problemet er et kinkig tilleggsproblem. Ingen andre land i Norden har en forskningsavdeling i statistikkbyrået, og det er vel ingen som for eksempel kan si at Sverige og Danmark styres dårlige enn Norge? Heller ikke de store europeiske landene kobler disse virksomhetene. Frankrike kuttet båndene mellom forskningsavdeling og statistikkproduksjon for to-tre år siden. USA og England har alltid skilt oppgavene. En nødvendig begrunnelse for å ha en forskningsavdeling, må da være at den holder høy kvalitet. Og da må en si hva en mener med høy kvalitet, og det er her den reelle uenigheten er.

Jeg tror at den eneste reelle uenigheten består i hvorvidt kravet om noe internasjonal publisering går på bekostning av kvaliteten på analyser av norsk økonomi som gjøres i SSB, eller om SSBs analyser kunne vært enda bedre om ikke forskerne hadde vært utsatt for et krav om publisering.

Kravet som stilles til forskning, er mildt: I løpet av en femårsperiode skal en ha publisert en artikkel i et såkalt nivå-2-tidsskrift (gjerne med medforfattere). I samfunnsøkonomi er det 40-50 slike tidsskrift. Det er altså ikke snakk om topp-fem eller topp-ti-tidsskrift, som det til og med er sjelden at universitetsansatte publiserer i. Det er heller ikke slik at alle notater som utarbeides som politikkgrunnlag, skal publiseres.

Intensjonen er at man ved å bli kritisert av fagfeller verden over, kalibrerer målestokken for hva som er faglig høy kvalitet, og at man også bruker denne målestokken i arbeidet med norske politikkanalyser. Med andre ord kan en bruke mesteparten av tiden på prediksjoner for norsk økonomi de neste 100 år om en skulle ønske det. Men en skal ikke se helt bort fra at selv slike analyser kan forbedres ved å ta innover seg innsikt fra internasjonal forskning.

Kravet om publisering må forstås i lys av at det er en del av forskningens natur at en skal kunne leses i kortene og bli kritisert. Mener en at det er forskning en driver med i en forskningsavdeling, er derfor vurdering av fagfeller ikke til å unngå. Man kan selvsagt mislike dette.

Les også

NRK: SSB utsetter omorganiseringen til etter Siv Jensen-møte

Et større problem er det at mange ser ut til å mene at en selv best kan bedømme kvaliteten på eget arbeid, eller at folk i departementene er de som best kan vurdere kvaliteten - eventuelt at det på mysteriøst vis blir verifisert når det kommer på trykk. Eller når man hevder at internasjonale tidsskrift ikke publiserer norske empiriske arbeider, slik at det ikke er mulig å publisere artikler som har relevans for Norge i et nivå-2-tidsskrift.

Det siste er i alle fall positivt feil. Jeg er redaktør i et såkalt internasjonalt topp-ti-tidsskrift i samfunnsøkonomi, og vi tar gjerne norske og nordiske arbeider av høy kvalitet. Det er naivt å tro på de første argumentene. Fagfellevurdering er ikke ufeilbarlig, men det er det beste vi har, og alle de internasjonale fagmiljøene slutter seg til det.

Det er mange fantasifulle forklaringer på konflikten i SSB, men jeg tror vi skal tenke på dette som en naturlig og overmoden omstillingsprosess. Vi har sett lignende - om ikke like - prosesser i andre offentlige etater og private virksomheter. Da kan det selvsagt oppstå konflikter. Det er ikke opplagt at en direkte overføring av forskere til statistikkproduksjon er den beste løsningen. Det vesentlige og høyst presserende er at statistikkproduksjon, kvalitetssikring av data og smidigere utlevering til forskningsmiljøer både innenfor og utenfor SSB må løses bedre enn i dag. Man trenger bare å lese hva forskningsmiljøer sier om kvalitetssikringen av data de mottar fra SSB i Aftenposten og DN.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg