Lever godt uten mobil

Jeg har aldri hatt mobiltelefon, og det lever jeg fint med.

mobildamekombo.jpg

Debattinnlegg

Ingebjørg Davidsen
Haugesund

Går det an å leve et normalt liv i 2016 uten mobiltelefon? Ja, helt klart.

På begynnelsen av 90-tallet begynte folk å skaffe seg mobiltelefoner. Men jeg følte hverken da eller nå behov for en.

Hvis folk vil ha tak i meg, ringer de på fasttelefonen. Hvis jeg ikke er hjemme, ser jeg på displayet hvem som har ringt, og ringer tilbake. Det fungerer helt fint.

Jeg arbeider som sykepleier i turnus, og er ikke voldsomt mye på farten på fritiden. Men når jeg skal treffe folk, går det også helt fint å ikke ha mobil. Folk må gjerne være litt presise.

Mannen min har alltid hatt mobil, så jeg er tilgjengelig på kvelder, helger og i ferier via hans telefon. Men det er ikke mange som kontakter meg gjennom den.

Vi har to barn, den ene på ni år har fått mobiltelefon, men uten sim-kort. Hun bruker den mest til å spille.

Jeg skal innrømme at det har vært en del irritasjon, spesielt når man skal planlegge ting med mennesker. Også min mann har vært lei til tider, spesielt når han er bortreist. Det har vel vært noen kommentarer fra ungene også, men både de og min mann aksepterer mitt valg.

Jeg vil ikke si at jeg lever et ekstremt sosialt aktivt liv. Jeg har ikke behov for å være sosial hele tiden. Jeg har PC med internett, men er ikke på sosiale medier. Jeg leser aviser og bøker.

Noen ganger merker jeg i samtaler, gjerne med yngre kolleger, at det er ting jeg har gått glipp av. De har hatt kontakt, sendt hverandre meldinger og bilder, delt opplevelser. Det er fremmed for meg å dele så mye. Men jeg ser jo at det gir dem glede.

Det hender at jeg føler meg utenfor, men det takler jeg helt greit. Jeg lever fint med det.

Folk reagerer med forundring når jeg forteller at jeg ikke har mobil. En jeg snakket med, ble veldig overrasket og lurte på hva jeg skulle gjøre om jeg kom over en trafikkulykke, for eksempel. Men det har jeg et avslappet forhold til, vi lever i et ekstremt trygt samfunn.

Andre lurer på hvordan man løser logistikk og informasjon rundt barnas aktiviteteter. Hittil har det ikke vært noe som ikke kan løse med fasttelefon og e-post.

Det er helt greit at folk lurer på hvorfor jeg ikke har mobil, det får meg til å reflektere. Jeg tåler også å bli latterliggjort. Jeg ser jo litt komikk i det selv også.

Hva jeg vinner på et liv uten mobil? Fred og ro. Færre avbrytelser. Muligheten til å kunne tenke lange tankeretter uten å bli avbrutt. Å være tilstede med ungene. Jeg opplever meg ikke som en stresset person, og håper andre respekterer mitt valg, på samme måte som jeg respekterer deres.

Hvor lenge ville du klart deg uten mobil? Fortell om dine erfaringer i kommentarfeltet!