Vi står ved grunnlaget for tiltakene

Betingelsene var ikke til stede for å organisere arbeidet som et forskningsprosjekt.

BEGRENSNINGER: Vi slutter oss til viktigheten av at tilsvarende arbeider i fremtiden ikke får like strenge begrensninger. Dette vil være kvalifiserte innspill også når rapporten går ut på høring, skriver Ann-Kristin Olsen (bildet) og Dag Nordanger, leder og nestleder i Barnevoldsutvalget. Stenersen, Tor

Debattinnlegg

  • Ann-Kristin Olsen
  • Dag Ø. Nordanger

I gårsdagens kronikk i BT problematiserer Ingrid Smette og Elisabeth Backe-Hansen de lovpålagte rammebetingelsene Barnevoldsutvalget opererte innenfor, med de følgene disse hadde for blant annet innsyn i grunnlaget for utvalgets konklusjoner. De mener arbeidet burde vært gjort som et forskningsprosjekt, og at et eventuelt fremtidig organ som gransker alvorlige enkeltsaker av vold og overgrep mot barn må få større handlingsrom enn utvalget har hatt.

Les også

Slik har vi jobbet i Barnevoldsutvalget

Når Barnevoldsutvalgets metodiske tilnærming er gitt så mye plass i rapporten, inkludert dens utfordringer og rammer, er det nettopp for å gi mulighet for denne typen konstruktive innspill. Vi slutter oss til viktigheten av at tilsvarende arbeider i fremtiden ikke får like strenge begrensninger. Dette vil være kvalifiserte innspill også når rapporten går ut på høring.

Som kronikkforfatterne er inne på var ikke betingelsene til stede for å organisere arbeidet som et forskningsprosjekt. Vi stiller oss åpne for at forskningstilnærmingen de foreslår vil være en verdifull arbeidsform for gjennomgang av slike saker, som bør vurderes når et eventuelt fast granskningsorgan skal etableres.

Les også

Når vold går i arv

Tiltakene i rapporten hviler som kjent på flere kunnskapskilder enn saksgjennomgangen alene. For øvrig utnevnes medlemmene i et regjeringsutvalg i kraft av at de anses som en kunnskapskilde i seg selv. De gis tillit til å gjøre vurderinger på vegne av sine fagområder. Det er derfor ikke mulig å synliggjøre alle prosesser som ligger til grunn for sluttproduktet. Konklusjonenes validitet måles til syvende og sist gjennom hvor gjenkjennelige og meningsfulle de er for utsatte selv og for tjenester som jobber med slike saker.

Vi står ved grunnlaget for tiltakene vi foreslår, og ser frem til at de nå skal ut på høring og utvikles videre gjennom nettopp denne formen for validering. Alle er enige om at noe må gjøres.