Spesialisering av jusstudiet er feil medisin

Heller ikke de mest spesialiserte juristene forsto reglene.

Publisert Publisert

«JURISTFABRIKKEN»: I dag bruker jusstudentene her på Dragefjellet ett år av utdanningen til å spesialisere seg innenfor ett område av jussen. Kunne Nav-skandalen ha vært unngått hvis de fikk fordype seg enda mer? Innsenderne tviler på det. Foto: Arkivfoto: Nikita Solenov

Debattinnlegg

  • Wiggo Storhaug Larssen, lagdommer og leder av Dommerforeningen; Torstein Frantzen, lagdommer og leder av dommerforeningens fagutvalg for privatrett

Jussprofessor Asbjørn Strandbakken hevder i BT 13. november at det bare er å sette seg ned å vente på den neste Nav-skandalen om ikke jusstudiet spesialiseres.

Strandbakken er særlig kritisk til at Dommerforeningen for noen år siden uttalte at dagens studieordning i det vesentlige er velfungerende, og at dommerforeningen mener at dagens generalistutdannelse bør beholdes. Med adresse til Dommerforeningen spør Strandbakken: «Hvor feil kan man egentlig ta?»

Jusstudiet er normert til fem år, der ett av årene er satt av til spesialisering. Strandbakken ønsker at det skal være to års spesialisering.

Les også

Innlegget som startet debatten: «Jurister er ikke skodd for å møte virkeligheten»

Vi tror det er uheldig å kaste frem enkle svar på hvorfor det har gått galt i Nav-sakene. I disse sakene har de spesialiserte juristene i Nav og Nav klageinstans misforstått reglene. Det samme har de spesialiserte dommerne i Trygderetten gjort, helt frem til 2017. Dette er stort sett jurister som har arbeidet med trygderett i mange år, gått på ulike kurs og etterutdanningstiltak osv. De er langt mer spesialisert enn det som ville vært aktuelt som del av et jusstudium.

Ingen eksperter fra de juridiske lærestedene, altså vår mest spesialiserte ekspertise, har heller slått alarm. Da er det ikke opplagt hvordan de samme lærestedene skulle ha formidlet riktig kunnskap til studentene. Og heller ingen av de spesialiserte juristene i departementet, som forbereder trygdelovgivningen, ser ut til å ha sett problemet.

Det er derfor vanskelig å se at Strandbakken foreskriver riktig medisin når han etterlyser spesialisering av jusstudiet. Noe av problemet i Nav-sakene er nettopp at det krever en breddekunnskap for å oppdage at trygdelovgivningen er i strid med EØS-reglene.

Les også

BTs Frøy Gudbrandsen: «Nav-saken er en juristkrise»

Generalister har heller ikke forstått rekkevidden av EØS-reglene i denne sammenhengen. Det gjelder dommere i tingretter, lagmannsretter og i Høyesterett. Dette er sterkt beklagelig. Og advokater og påtalemyndighet har også tolket reglene feil.

Svaret på hvorfor det har gått galt, er trolig sammensatt, og det er også derfor det trengs en bred og grundig gjennomgang. Vi har ikke endret mening om behovet for en generalistutdanning i jusstudiet. Vi er enige med Strandbakken i at jussen er blitt mer komplisert, og at en av grunnene til det er innslaget av internasjonale rettskilder.

Dersom juridisk fakultet vil fokusere på etterutdanning av jurister, blant annet i bruk av internasjonale rettskilder, er det all grunn til å tro at det vil bli positivt mottatt både av dommere og andre jurister.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg