Tid for endring på Stadion

«De taper jo alltid», sier min sønn og går tilbake til Lego eller Donald mens jeg lider meg gjennom 90 blytunge minutter med elendig fotball.

NY KURS: At entusiasmen drepes og klubbens økonomiske grunnlag gradvis forringes er altså de viktigste grunnene til at vi trenger en ny kurs på Stadion, skriver Isak Lekve. Vegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN NORWAY

Debattinnlegg

Isak Lekve
Brann-supporter, Møhlenpris

Min sønn på snart ni år elsker fotball. I helgen spilte vi Nordnes-cup, han så Liverpool-Newcaste i Premier League, og vi så sammen Parma-Cagliari og Roma-Sassuolo i Serie A. Men da turen var kommet til det som er mitt fotballmessige høydepunkt for helgen, Kristiansund mot Bergens stolthet Brann, viser han liten interesse.

«De er jo alltid så kjedelig», sier han. «De taper jo alltid» legger han til – og går tilbake til Lego eller Donald mens jeg lider meg gjennom 90 blytunge minutter med elendig fotball og enda et tap.

Han hadde altså helt rett. Og dessverre illustrerer dette en større trend hvor Brann er i ferd med å miste ungdommen til utenlandsk fotball.

FRUSTRERT: For en ny trener, er den første oppgaven å gjenskape entusiasmen rundt Brann, mener Isak Lekve. Privat

Jeg mener tiden nå er kommet for endringer på Stadion, og vil begrunne det i følgende:

  1. Resultatene er ikke ufattelig dårlige om vi tenker utelukkende på sesongen 2019, men ser vi poengsnittet siste året, altså siden sommeren i fjor, så er vi nå nærmere et nedrykkslag enn et medaljelag, og vi ryker ut i alle cuper mot amatører.
  2. Tendensen over tid under Lars Arne Nilsen er med andre ord klart negativ, og det er ikke lengre snakk om en kort periode men en periode på over et år.
  3. At dette skjer nå som vi har brukt nærmere 20 millioner på offensive spillere, viser at enten han som har hentet spillerne, sportssjef Rune Soltvedt eller han som skal bruke dem, trener Lars Arne Nilsen, eller begge – har feilet.
  4. Dette skjer samtidig som ingen unge spillere er i nærheten av laget, selv lokale unge spillere vegrer seg for å skrive under for klubben, og millionene som brukes på akademiet virker totalt bortkastede.
  5. Sentrale spillere går ut mot treneren i mediene, og det virker å være en dårlig stemning i
    troppen.
  6. Mediehåndteringen i klubben generelt er katastrofal. Norges åpneste klubb kaller de seg – men der fansen ser grusomt kjedelige kamper, kaller treneren det i typisk fake news-stil for årsbeste. Spillere strigles til å gi bare kjedelige intervjuer (og straffes hardt om de går utenfor manus) mens motstandere snakkes opp – for å gjøre fallhøyden mindre antar jeg.
  7. Det hjelper heller ikke at Lars Arne Nilsens Brann spiller dørgende kjedelig fotball, og sammen fører dette til at folk ikke lengre gidder å gå på stadion.
  8. Kombinasjonen av at Brann ikke utvikler egne spillere, men i stedet kjøper inn dyrt, og at gradvis færre går på stadion, gjør at det økonomiske grunnlaget for klubben forringes.

God ledelse handler om å få mye ut av lite. Lars Arne Nilsen har tidligere vist at han innehar denne egenskapen. God ledelse handler imidlertid også om å få mye ut av mye – men foreløpig virker Brann nå å bli dårligere jo mer ressurser som investeres i klubben.

At entusiasmen drepes og klubbens økonomiske grunnlag gradvis forringes er altså de viktigste grunnene til at vi trenger en ny kurs på Stadion.

For en ny ledelse, er dermed den første oppgaven å gjenskape entusiasmen rundt klubben. Slik at jeg og andre fedre igjen kan nyte søndagskvelden i selskap av sine barn – og Bergens stolthet Sportsklubben Brann.