Nå vil jeg ta julen tilbake

Alt som har med julen å gjøre, gir meg fremdeles en følelse av å delta i noe som er strengt forbudt.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jehovas vitner feirer ikke jul. Etter 17 år i menigheten så jeg ikke noe annet valg enn å trekke meg ut av organisasjonen, og jeg ble et av Jehovas vitners ekskluderte medlemmer.

Så da sto jeg her, en voksen dame, klar for å feire jul!

Jeg trodde det skulle bli en smal sak å starte nye tradisjoner for meg og min familie, men den gang ei.

Julen for meg har vært svært vanskelig – vanskeligere etter at jeg «kom ut», enn da jeg «var inne».

17 ganger har julaften kommet og gått, uten at jeg og min familie har tatt del i den kanskje viktigste høytiden blant Norges befolkning.

Årene i menigheten hvor doktrinen er å få medlemmene til å ta mest mulig avstand fra resten av samfunnet, sitter som støpt i ryggmargen min. Det er nå fire og et halvt år siden jeg trakk meg fra menigheten.

Å få gaver gir meg angst. Jeg ser meg over skulderen hvis jeg titter på julepynt i butikken. Tenk hvis noen ser hva jeg gjør?

Alt som har med julen å gjøre, gir meg fremdeles en følelse av å delta i noe som er strengt forbudt. Noe farlig, noe som fortjener sanksjoner.

Følelser og fornuft, alt spriker til alle kanter, ingenting spiller på lag på innsiden.

Jeg er født og oppvokst i Norge, men jeg føler meg fremmedgjort i samfunnet og blant mine medmennesker.

17 år i en parallell-verden har satt sine spor. Men jeg har bare meg selv å skylde på, jeg valgte det jo selv. Ingen tvang meg til å bli et Jehovas vitne.

Jeg har nå bestemt meg for å ta tilbake livet mitt. Jeg har bestemt meg for å ta tilbake integriteten min, verdigheten min, og retten min til å være et fritt menneske uten å være redd for, kneblet eller lenket til hva andre tenker, tror og mener om meg.

Jeg har bestemt meg for å ta tilbake julen dette året, og det var med skrekkblandet fryd jeg gikk og kjøpte julekule. Jeg kjøpte faktisk seks julekuler, for det var tilbud – tre for to!

Glitrende, nydelige julekuler dekket av gull. Det er de fineste julekulene jeg noensinne har sett, og følelsen da jeg gikk ut av butikken med julekulene i posen ... Det er det mest skremmende jeg har gjort på lenge, men stoltheten over det jeg var modig nok til å gjøre, overskygget frykten. Det ga meg igjen troen på at jeg er i stand til å gjøre alt jeg bestemmer meg for, ingenting kan stoppe meg nå.

Denne julen skal jeg ikke være redd verken nisser, julekuler, pinnekjøtt, julemusikk, julestjerner, gaver, juletrær eller selskap med familien.

Denne julen gleder jeg meg til å skape nye tradisjoner for meg og mine.

God jul til alle fra meg!

Denne teksten er blant bidragene til BTs skrivekonkurranse «Vi som lager jul». Les flere av bidragene på bit.ly/btjul22.

• Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.