Vis meg mens-mappen din!

Mensen er helt normalt. Likevel har vi en stor jobb å gjøre for å fjerne tabuene og normalisere den.

Innsenderen fikk en gang høre et hint om at hun muligens hadde satt seg i syltetøy. Det sier mye om forholdet vårt til mensen, mener hun.
  • Karine Aasgaard Jansen
    Seniorforsker og prosjektleder for «Pushing Pads: Menstruation and girls’ education in the global south», CMI
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Omtrent en gang i måneden fra vi er cirka 12 til 50, drar mange av oss rundt på en ekstra mappe i vesken eller ryggsekken. Men hvorfor er vi så opptatt av å skjule innholdet i den?

Selv om omtrent halvparten av befolkningen menstruerer i til sammen rundt syv år i løpet av livet, er mensen fremdeles i stor grad et ikke-tema i offentligheten.

Til tross for at menstruasjon er en naturlig del av nesten alle jenters, kvinners og noen menns seksuelle og reproduktive helse, er den fremdeles tabubelagt. Men i det minste har i alle fall de fleste her i Norge råd til innholdet i mens-mappen.

Dette er ikke en selvfølge andre steder i verden. Begrepet «period poverty» er mye brukt internasjonalt og betyr at du ikke har råd til, eller på andre måter ikke har tilgang til, mensprodukter.

Karine Aasgaard Jansen forsker på mensen.

Mens noen blør mye, blør andre mindre. Det vi har til felles, er frykten for «å blø gjennom», slik at det synes utenpå klærne. En gang hintet en kvinnelig kollega om at jeg muligens hadde «satt meg i syltetøy».

Jeg kan riktignok være litt klønete, men å sette meg i syltetøy har jeg aldri gjort. Intensjonen var nok god. Men hva sier det at ikke engang voksne kvinner kan snakke åpent om mensen? Siden jeg er en av dem som blør mye, har jeg som mange andre med kraftige blødninger også jernmangel. Ifølge fastlegen min må jeg derfor ta jerntilskudd frem til overgangsalderen.

I TV-reklamene er mensblod ofte blått. Vinden rusker i håret til kvinner som sykler rundt i hvit kjole gjennom en blomstereng. Mensen verken føles eller ser slik ut. Mange produsenter av sanitærprodukter og intimsåper forteller oss også at kvinners underliv lukter vondt. Derfor tilbyr de bind med parfyme.

Ikke bare er dette unødvendig og kan forstyrre den naturlige PH-balansen. Det signaliserer også at vaginaer som ikke lukter som disse blomsterengene, er skamfullt. Hvis underlivet ditt mot all formodning skulle lukte vondt en dag, er det mest sannsynlig bakteriell vaginose.

Da trenger du antibiotika, ikke parfymerte bind. Paradoksalt nok kan dessuten bakteriell vaginose være forårsaket av parfymerte tamponger.

Les også

Silje Mariela (38) jobber bevisst etter menssyklusen sin

Hver enkelt tampong er også pakket inn i plast. Tampax kommer i tillegg med en plasthylse du bruker når du setter tampongen på plass, slik at vi for all del unngår å ta på våre egne underliv. Det største problemet med denne hylsen, og engangsprodukter som bind og tamponger, er den enorme mengden med søppel de skaper.

En del kampanjer for «menstrual hygiene management» (håndtering av mens-hygiene) i fattige land har derfor begynt å dele ut gjenbrukbare menskopper til skolejenter, slik at de skal kunne gå på skolen også på de dagene de har mensen.

Dette høres fint ut, men det hadde kanskje vært enda bedre hvis flere av disse kampanjene også handlet om å bygge toaletter med vasker der jentene kan få være i fred når de må vaske menskoppene sine.

Les også

Undersøkelse: Flertallet av norske kvinner føler skam rundt mensen

Og så var det dette med kultur og mensen, da. Noen steder er det ikke sosialt akseptert at ugifte jenter bruker produkter som føres inn i skjeden. Og kan det ikke være sånn at det ikke nødvendigvis er mangel på mensprodukter som er det største hinderet for å gå på skolen, men menssmerter?

Selv er jeg avhengig av smertestillende som Naproxen for å fungere under de første dagene av syklusen. For kvinner med endometriose kan smertene være uutholdelige.

Mensen er helt normalt. Likevel har vi en stor jobb å gjøre for å fjerne tabuene rundt den.

Det gjør vi kun ved å begynne å ta innholdet ut av mens-mappen. Veien er nok lang å gå for mange av oss.

Derfor vil jeg på forhånd benytte anledningen til å takke min kvinnelige kollega neste gang hun legger et uåpnet bind på konferansebordet ved siden av mobilen sin. Som om det var den mest naturlige tingen i verden.

Kunne du ha hatt et bind liggende synlig på arbeidsplassen?

Publisert: