Vi trenger bedre løsninger på fastlegekrisen

Det skumleste med mangelen på fastleger er om folk ikke får hjelpen de trenger.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Les også

Ny skrivekonkurranse i BT: «Det ellevte bud»

Målet er at alle har en trygg fastlege som kjenner pasienten, med reell mulighet til å bytte lege, og at alle får time innen rimelig tid når vi trenger det.

I dag har vi fastlegekrise. Tre av fire fastleger i Bergen har vurdert å slutte, 15.300 bergensere sto på venteliste for å bytte fastlege i fjor, og 1400 bergensere var uten fastlege. Og om ikke det var nok, så er hele én av fire fastleger i Bergen over 60 år.

Det er et offentlig ansvar å sørge for at innbyggerne har en fastlege, og vi er bekymret for at stadig flere ser seg nødt til å oppsøke private legesentre – fordi det offentlige fastlegesystemet ikke klarer å levere.

For Høyre er det viktigere å sørge for at innbyggerne får tilgang til fastlege, enn å fokusere på hvem som leverer tjenestene. For øvrig er de fleste fastleger i dag også selvstendige næringsdrivende.

Les også

BT-kommentaren de svarer på: «Høgre vil kjøpe fleire fastlegetenester privat. Det er eit skummelt forslag.»

I dag har vi stor mangel på allmennleger, og sammenliknet med 80-tallet er andelen allmennleger halvert, mens spesialistene har akselerert. Går vi til fastlegene, er situasjonen enda mer alvorlig. Bare tre prosent av legestudenter ønsker å bli fastlege slik ordningen er nå. For mange unge blir det ikke attraktivt.

Ordningen var god den gangen den var etablert, med mange unge, sultne leger – mest mannlige – som var interessert i å etablere egen praksis og jobbe mye. Nå er det snudd på hodet, og kvinner utgjør flertallet av de nye legene. Flere ønsker seg en mer normal arbeidshverdag som kan kombineres med familie og barn, og attraktiviteten til fastlegeordningen er derfor i fritt fall.

Les også

– Vi leverer helsetjenester til lavere pris enn helprivate aktører

Dette betyr at vi må sette alt inn på å gjøre det mer attraktivt å bli fastlege, samtidig som vi utdanner langt flere allmennleger.

For å gjøre det attraktivt for unge mennesker å bli fastlege, må vi se på ordninger som reduserer risikoen for selvstendig næringsdrivende, avlaste det økende administrative arbeidet og gjøre det mulig å kombinere yrket med å ha et familieliv. Dette tar tid, og regjeringens og byrådets fomling i å finne frem til attraktive ordninger er ikke betryggende.

Så istedenfor å være med å løse opp i fastlegekrisen, betyr regjeringen og byrådets politikk at flere og flere velger å gå til private og selv betale for tjenestene. Det er ikke noe som Høyre ønsker, vi mener at det å tilby innbyggerne en fastlege er et offentlig, ikke privat ansvar.

Frem til vi klarer å gjøre det med attraktivt å bli fastlege, må vi lage gode ordninger for innbyggerne våre, uten å sprenge de offentlige budsjettene. Når Masfjorden lokker danske leger til Norge med 200.000 kroner i måneden, viser det at en kritisk situasjon er i ferd med å bli desperat.

Derfor foreslo Høyre forrige uke å kjøpe fastlegehjelp hos private. Disse kan enten ta unna enkelttimer, eller i visse tilfeller tilby fastlegetjenester.

I BT 13. mars omtaler kommentator Gerd Margrete Tjeldflåt dette som «eit skummelt forslag» – og antyder at Høyre vil snu opp ned på fastlegeordningen. Begge deler er feil. Det skumleste med fastlegekrisen er at syke folk blir stående uten å få hjelp.