En bønn om bøker

Er det en heldigital skole som tjener elevenes læring best?

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

En time KRLE i 9F. Jeg foreleser og orienterer om dagens tema: Jesus i evangeliene. Bilder og en filmsnutt skal skape fokus og interesse før elevene skal jobbe videre på egen hånd.

Jeg prøver meg som digital veileder og viser på tavlen hvor elevene skal gå inn på læringsplattformen Classroom, der jeg har lagt ut en lenke til rett sted i det digitale læreverket.

Av erfaring tar det nemlig oseaner av tid bare å be elevene om å finne frem til overskriften «Jesus og evangeliene» på læreverkets nettsted.

Da må en logge inn via Feide, finne rett bok, rett trinn, rett hovedemne, rett delemne og rett tekst. Noen elever er raskt på ballen, leser, diskuterer og gjør oppgaver etter bestillingen.

Tiden går, jeg går rundt og hjelper elever, og etter noen minutter skuer jeg ned på skjermen til Johan.

Han spiller «Snake» på maskinen sin.

«Men du skulle jo inn på «Jesus og evangeliene»?» utbryter jeg undrende. «Å? Hvor er det?» Johan finner en ny fane (han lukker ikke «Snake» og jeg greier ikke å ha helt oversikt over alt Johan har på skjermen sin til enhver tid), og han søker nå på «Jesus og evangeliene».

Uheldigvis staver han det feil flere ganger, og plutselig roper Anne at hun ikke finner frem på Classroom.

Jeg hjelper Anne til rett lærestoff (hun ba jo faktisk om hjelp), før jeg kommer tilbake til Johan som atter spiller «Snake» fordi han ikke fant noe særlig relevant stoff om Jesus og evangeliene.

Jeg viser ham (nok en gang) hvordan han går inn via Classroom, og jeg blar nedover for å vise ham at oppgavene også ligger på nettsiden, men han må dra ut en sidemeny for å få dem opp.

Jeg vet godt at Johan får lite gjort i de fleste timer, og at han gjerne trenger litt pause fra verden sammen med «Snake» fra tid til annen.

Men hvis Johan har en bok, og jeg ber ham åpne boken på side 26, så kan jeg se at han faktisk gjør det. Han har også færre fristelser som trekker ham vekk fra det han skal jobbe med ifølge læreplanen.

Jeg kan også lettere hjelpe Anne, og selv om Johan tenker på noe annet, så har han i hvert fall ikke blinkende lys som jeg må trekke ham bort fra.

Jeg kan bedre holde oversikt over alle de andre Johan-ene som også trenger meg.

Og Johan kommer faktisk frem til det som var tema for timen og kan heller flyte litt ut i sin egen verden mot slutten av timen, etter at han har luktet på noen av læringsmålene.

Det finnes en del forskning på dette området. Forskning som i økende grad finner at læring lider under lesing på skjerm, særlig langlesing og lesing som krever refleksjon og videre bearbeiding av innhold.

Dette problematiserer Jon E. Glømmen i sin artikkel «Papir eller skjerm. Hva er best?». Han refererer blant annet til professor Anne Mangens forskning ved Universitetet i Stavanger. Her er noen av funnene:

• Tilegnelsen av stoffet er signifikant bedre fra papir enn digitalt.
• Dette gjelder uavhengig av forsøks personenes alder og også for typiske «digital natives» som er vokst opp med og godt trent i det digitale.
• Konklusjonen gjelder enten det dreier seg om lettlest, spennende stoff, eller tungt stoff som ikke bare skal huskes, men skal forstås og kunne kombineres med andre deler av teksten eller andre tekster/kilder.

Jeg skjønner at den digitale verden er en demokratisk og strålende ressurs som har potensial til å utjevne ulikheter i informasjonstilgang.

Men er det en heldigital skole som tjener elevenes læring best?

Jeg vil ikke kaste datamaskinene eller kreve at elever skal lære alt fra analoge tekstkilder, men dette er vår hverdag i skolen.

Dette er en hverdag som fratar mange elever mye av den lærdom skolen kunne ha gitt dem, uten å gi dem et godt alternativ.

Vi ber om bøker!

Innlegget ble først publisert på Facebook. Johan og Anne er ikke navnet på noen virkelige elever, og klasse 9F er ikke en klasse ved innsenders skole.