Derfor kommer mennene til meg

Det kundene mine trenger mest av alt, er noen som lytter til dem.

ESKORTE: I jobben min møter jeg menn som gjør meg utrygg. Det finnes menn som ikke tar nei for et nei, og som ikke forstår at en time er en time. Menn som prøver å presse seg til tjenester jeg ikke utfører, eller tror jeg er tilgjengelig døgnet rundt, skriver kvinnen som arbeider som eskorte i Bergen. Fred Ivar Utsi Klemetsen

  • Anonym sexarbeider (29)

Da jeg startet å jobbe som eskorte, trodde jeg at jeg visste hvilke menn jeg skulle møte. På den tiden hørte man ikke annet enn at det var nordsjøarbeiderne som var mest representert i kundegruppen. De som hadde penger, og de som var mye hjemmefra.

Etter to og et halvt år har jeg lært at man ikke kan sette mennene som går til eskorter i bås. Jeg har sett alt mellom himmel og jord.

Kunden er oftest mellom 35–65 år, men jeg møter både eldre og yngre menn. Noen er i tyveårene og har aldri hatt kjæreste. Kanskje er han for sjenert eller innadvendt til å nærme seg en dame. Den eldste kunden jeg har hatt, var 85 år gammel. Mange er gift, enda flere er ensomme.

Den typiske forklaringen på hvorfor menn kommer til meg, er at de rett og slett ønsker sex med en fin og sexy dame. De som er i et forhold, følger gjerne opp med at forholdet er kjedelig og lite seksuelt. De forteller at damen ikke vil ha sex, eller ikke er så interessert i det lenger. Ofte er spenningen borte, og A4-livet har innhentet dem.

Likevel merker jeg veldig ofte at det ikke kun er for sexen de kommer.

De vet det gjerne ikke selv heller før de står i situasjonen, men veldig mange trenger bare noen som lytter til det de sier. Noen som virkelig er tilstede og 100 prosent med i samtalen. Noen som synes det de har å si er interessant, noen som er en god samtalepartner de føler de kan si hva som helst til.

Jeg merker det selv i dagliglivet. Ofte er man distrahert og har hodet fullt av andre tanker når man snakker med folk, selv dem man er glad i. Det kan være vanskelig å følge skikkelig med i alle samtalene man har. Men når jeg er på jobb, er oppmerksomheten min viet utelukkende til kunden - om enn bare for en time.

For å jobbe som eskorte handler ikke bare om sex. Jeg har bitt meg merke i hvor mye kundene egentlig forteller, og hvor mange hemmeligheter de deler. Mange av dem er som åpne bøker, det virker ikke som de har så mye filter på hva de sier. Kanskje er det befriende at de kanskje ikke kommer til å se meg igjen. Og uansett, til hvem skal jeg gi all informasjonen jeg får videre?

Jeg får veldig ofte høre om de som har levd lenge med en kjæreste, og som forteller at de aldri har turt å fortelle henne om fantasiene sine. De tør ikke fordi de er redd for hva hun vil si. Kanskje føler de at hos meg er det rom for å fortelle om disse tingene.

Jeg kan jo ikke akkurat dømme dem, med tanke på hva jeg selv holder på med.

En del spør meg ofte om ikke jeg synes de er rare eller ekle fordi de forteller meg om fantasiene sine. Jeg sier alltid at jeg har hørt dette hundre ganger før. Ingenting i min verden er unormalt.

For mange er dette en aha-opplevelse. De er ikke unormale eller alene om å gå rundt med en trang til det ene eller det andre. Jeg tror mange bare trenger et trygt sted å diskutere sånne ting. Rett og slett få en bekreftelse på at de ikke er unormale.

Jeg hører det meste hver eneste dag, og det skal litt til å sette meg ut, eller å skremme meg med sånne ting.

Likevel møter jeg menn som gjør meg utrygg. Det finnes menn som ikke tar nei for et nei, og som ikke forstår at en time er en time. Menn som prøver å presse seg til tjenester jeg ikke utfører, eller tror jeg er tilgjengelig døgnet rundt.

Jeg har et par gode venninner i samme yrket, og vi snakker sammen. Vi holder hverandre oppdatert på menn som ikke dukker opp eller ikke betaler, og de som er farlige. Vi har en hemmelig digital svarteliste, der vi melder inn dårlige kunder. Den er lengre enn et vondt år.

For oss er dette den eneste sikkerheten vi har for å ikke gå på en skikkelig smell. Det er ikke alle menn som er snille.

Les også

Skolerer prostituerte til hjelpearbeidere

Selv om jeg jobber som eskorte, har jeg også en kjæreste. Helt fra starten av har det vært viktig for meg å kunne skille jobb og privatliv. Sex er aldri det samme uten følelser, det kan ikke sammenlignes. I jobbsammenheng ser jeg på kundene, men jeg stirrer egentlig på veggen rett bak dem eller puten under hodet deres. Det er en evne man utvikler for å distansere seg.

Jeg har også rett til et kjærlighetsliv. Også jeg trenger å føle at jeg er ønsket og at noen elsker meg høyere enn noe annet i verden. Jeg minner meg selv på dette hver dag for ikke å glemme at jeg også er verdt det.

Mange mener det er umoralsk og feil å ta imot kunder som er gift. Jeg synes ikke det. Det er mye bedre at de kommer til meg enn at de går på byen for å få det samme.

Det er veldig mange ensomme menn der ute. Noen er veldig sjenerte og stille, spesielt om det er første gang hos en eskorte. Noen er også triste. Det virker som det er verre for mennene som er ensomme i et forhold, enn de som er ensomme og single.

Det å kjøpe sex, handler ikke bare om sex. De trenger nærhet. Det er menneskelig.

Bergens Tidende kjenner innleggforfatterens identitet og har godkjent innlegget for anonym publisering.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg