Sjødeponi er ikke en billig nødløsning

DEBATT: Hvorfor er det en slik voldsom iver etter å tvinge gjennom løsninger som er dårlige for miljøet?

TRYLLESLAG: Vestland Arbeiderparti kjører hardt på at full tilbakefylling i gruven i Engebøfjellet er en perfekt løsning, som med et trylleslag fjerner ethvert miljøproblem. Men slik er det ikke, skriver Øystein Moldsvor. Odd E. Nerbø (arkiv)

Debattinnlegg

Øystein Moldsvor
Sivilingeniør og gründer

Øystein Moldsvor Privat

Nordic Mining er i ferd med å starte et industrieventyr som vil forsyne teknologi for det grønne skiftet med miljøvennlig titan. De har allerede tatt kritikken fra årets nobelprisvinnere mot el-bilindustrien på alvor, og gjennom sitt engasjement i Keliber i Finland skal de fremstille kjemikalier til el-bilbatterier på en etisk og miljøvennlig måte.

I Vestland Arbeiderparti dreier debatten seg imidlertid om sjødeponi. Diskusjonen har vist at motstanderne av sjødeponi diskrediterer fagmiljøene i Norge, som konkluderer med at sjødeponi er den beste miljømessige løsningen for Engebøprosjektet.

I møtet til Vestland Ap i Førde i slutten av januar ble det ytret ønske om å revurdere tillatelsen til sjødeponi. Etter at Arctic Mineral Resources (AMR) lanserte en idé om full tilbakefylling av restmasser i gruven, har jeg fått inntrykk av at motstanderne av sjødeponi omfavner denne løsningen og tror at den med et trylleslag fjerner ethvert miljøproblem. Hadde de undersøkt faglitteraturen, ville de funnet at tilbakefylling også har omfattende utfordringer.

Les også

Les også svaret fra AMR: «Dette er fordelene ved å lagre gruveavfall på land»

Fjell er ikke tett. Dette forsterkes av at fjellet er utsatt for vibrasjoner fra sprengning og spenninger på grunn av gruvegangene. Grunnvannet vil sige inn i gruvegangene, og på sikt sive gjennom massene som er lagret der.

Kjemien i ferskvannet gjør at tungmetaller og mineraler løser seg opp og fraktes med vannet ned til grunnvann, og på sikt sjøen. Husk at dette er prosesser som vil fortsette i hundrevis og tusenvis av år, i motsetning til et sjødeponi som raskt blir mer og mer stabilt.

Forskningsrapporter viser at disse problemene kan reduseres noe, men langt fra fullstendig, ved å tilsette sement til massene som lagres. Men produksjon av sement har et enormt miljøavtrykk, så de veldige mengdene med sement som ville gå med, ville også belaste miljøet betydelig uten at det hjelper vesentlig på det opprinnelige problemet.

I tillegg ville jo argumentet om at massene enkelt kan gjenbrukes i fremtiden, falle bort fordi de ikke lenger vil være lett tilgjengelig når de er støpt sammen.

Les også

Elvestuen avviser omkamp om gruvedeponi i Førdefjorden

Hvorfor er det så vanskelig å forstå: Sjødeponi er ikke en billig nødløsning. I de tilfellene der geologien ligger til rette for det, slik som på Engebø, er sjødeponi faktisk den ultimate løsningen. Massene ligger på en plass hvor de blir liggende i ro i millioner av år uten noen vanngjennomstrømning som løser ut tungmetaller. Etter hvert vil naturlig sedimentering gjøre deponiet til en del av berggrunnen under sjøen. Enhver løsning med lagring på land, enten i deponi eller tilbakefylling, gir problemer i all fremtid.

Hvorfor er det en slik voldsom iver etter å tvinge gjennom løsninger som er dårlige for miljøet og skaper risiko i generasjoner fremover?

Den beste løsningen på problemet er å bruke en større del av restmassene. Dette er ikke lett, selv om Nordic Mining har greid å redusere behovet for deponering til en tredel av opprinnelig mengde. Her kan faktisk politikerne bidra med løsninger. Hva med å bruke restmassene fra Engebø til å dekke over den sterkt forurensede sjøbunnen innerst i Førdefjorden – på samme måte som det ble gjort i Puddefjorden?

Øystein Moldsvor er aksjonær i Nordic Mining. Det ble BT kjent med først etter at innlegget var publisert.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg