Biff, bil og bolig er ikke problemet

DEBATT: Det er en fare for at alle små tiltak bare bidrar til tåkelegging.

Publisert:

VURDERES IKKE: I Norge protesterer man heftig mot bompenger, men alternativet, ingen ny vei som kan frakte et økende antall privatbiler, er ikke engang til vurdering, skriver innsenderen. Foto: Eirik Brekke

Debattinnlegg

Jan Petter Hansen
UiB-professor og instituttleder ved Chalmers Tekniska Högskola, Sverige

Om NASA hadde oppdaget en kjempestein i rommet med kollisjonskurs mot jorden i 2030, ville nødvendige ressurser blitt satt inn på å forhindre katastrofen. Hvorfor skal det være annerledes med klimatrusselen?

I den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC-rapport), son ble publisert i oktober i fjor, slo forskerne fast at én grads ytterligere økning i global middeltemperatur vil ha alvorlige konsekvenser. FNs generalsekretær omtalte fravær av handling som suicidalt for menneskeheten. Likevel vises det en helt annen vilje til handling. Men hvorfor er det egentlig slik? Hvorfor evner vi ikke å gjennomføre tiltak? Her er fire mulige forklaringer:

1. Vi tror ikke på det

Det finnes et stort taust flertall av politisk ukorrekte klimaskeptikere. Andre konkrete økonomiske endringer for folk betyr langt mer enn klimatilpasning. I Norge protesterer man heftig mot bompenger, men alternativet, ingen ny vei som kan frakte et økende antall privatbiler, er ikke engang til vurdering. Om man vet at fossilt drivstoff er den ene store avgjørende årsaken til en kommende katastrofe, ville man da gått i tog for at det skal bli billigere og øke i omfang?

2. Vi forstår ikke faren

Milliarder av år med evolusjon har gjort oss til eksperter i å overleve som art fra en generasjon til en annen. Vi har mange tusen års nedarvet erfaring i at en konkret trussel eller katastrofe må møtes med handling, også på internasjonalt nivå. Japans angrep på Pearl Harbor er bare ett slikt eksempel. Men klimautfordringen kommer ikke direkte etter en forutgående Sputnik-hendelse. Derfor er det ingen kollektiv aksept av fare, og det foreløpige fraværet av store opplevde klimarelaterte katastrofer gjør oss ikke i stand til å forstå trusselbildet.

Jan Petter Hansen Foto: Privat

3. Vi forstår faren, men vil ikke betale regningen

Man kan stille spørsmål om vi virkelig forstår faren når vi ikke vil betale, men dette er tilsynelatende den forklaringen som best beskriver de langvarige klimaforhandlingene og lite fremgang.

Å løse klimaproblemet innebærer en omstilling til fornybare energikilder. Det er mest kostbart for dem som går i bresjen. Få nasjoner viser vilje til å ta regningen først, kanskje i håp om en mindre faktura om man hopper på omstillingstoget når det er kommet opp i fart.

Les også

Vi trenger en «røykelov» for klimaet

4. Vi forstår faren, men utsetter problemet

Etter snart 20 år med fokus på klimaproblemet går verden fremdeles 80 prosent på fossil energi. De som produserer denne, inklusive Norge, fortsetter å gjøre det til reservoarene er tømt. Og det globale årlige CO2-utslippet øker fortsatt med et par prosent. For å unngå den varslede klimakatastrofen, kreves en dramatisk omlegging i løpet av 10–20 år til energikilder som ikke avgir klimagasser til atmosfæren på global skala.

Det er energikildene som brukes til å fremstille biffen, drive bilen og varme boligen som er klimaproblemets kjerne, ikke biff, bil og bolig i seg selv. Når dette ikke står øverst på den politiske agendaen, er det dessverre en fare for at alle små tiltak i virkeligheten bare bidrar til tåkelegging.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg