Overdreven skepsis til roboter

DEBATT: Roboten kan være et godt alternativ for barn som har få andre muligheter til å leke og lære med vennene sine.

BRA FOR FLERTALLET: Det kan ikke utelukkes at roboten kan få negative konsekvenser for enkelte. Men det er liten grunn til å tro at dette gjelder flertallet, skriver Lars E. F. Johannessen. Høsten 2018 startet han et treårig forskningsprosjekt om roboten.

NO isolation/Estera Kluczenko
  • Lars E. F. Johannessen
    Postdoktor, OsloMet

I et innlegg i BT 2. januar stiller ledelsen i Utdanningsforbundet Bergen seg kritisk til bruken av den digitale roboten AV1 i skolen. Den er en stedfortreder for barn med langvarig sykdom, som må være hjemme eller på sykehus. Roboten plasseres på elevens pult og kan overføre lyd og bilde til barnets mobil eller nettbrett, og er slik ment å fungere som barnets øyne, ører og stemme i klasserommet.

Utdanningsforbundet ser roboten som et uttrykk for overdreven teknologioptimisme. De frykter at roboten vil la brukerne se alt det de går glipp av, og mener man mangler et objektivt kunnskapsgrunnlag for å si om roboten fungerer for lærings- og sosialiseringsformål.

Lars E. F. Johannessen, Postdoktor, OsloMe

Eivind Røhne

Høsten 2018 startet jeg et treårig forskningsprosjekt om roboten, tilknyttet forskningsgruppen Welfare Access Through Technology (WATT) ved OsloMet. Jeg har så langt intervjuet 30 barn med alt fra kreft til skolevegring, og deres familier, som har fått en robot.

Intervjuene er ikke ferdig analysert, men så langt er det mye som tilsier at roboten kan fungere godt for både lærings- og sosialiseringsformål. Jeg sier «kan» fordi bruken ofte byr på tekniske og praktiske problemer, som kan gjøre det krevende å få roboten til å fungere optimalt. Men brukerne som har løst disse problemene, er overveiende positive.

Les også

Kristian (12) følger klassen fra sofakroken

Det kan kanskje virke rart at en liten robot skal kunne hjelpe elever til å ta del i lek og læring. For hvordan skal en robot kunne erstatte menneskelig samhandling ansikt til ansikt? Dette er et sentralt argument i Utdanningsforbundets kronikk, men intervjuene mine tilsier at argumentet har liten relevans for gruppen det gjelder.

For mange av barna er ikke fysisk tilstedeværelse et realistisk eller ønskelig alternativ. Noen har sterkt svekket immunforsvar og kan ikke omgås venner. Andre er så preget av sykdommen at de ikke ønsker å være fysisk tilstede. De foretrekker å sosialisere i mer kontrollerte former, i det minste mens sykdommen er på sitt verste.

Det kan ikke utelukkes at roboten kan få negative konsekvenser for enkelte. Men det er liten grunn til å tro at dette gjelder flertallet. Og hvorvidt roboten kan by på problemer eller ikke, bør det være opp til familien og skolen å vurdere – fra barn til barn og i samråd med helse- og sosialtjenester.

Jeg mener derfor at Utdanningsforbundet møter roboten med overdreven skepsis. Roboten er ikke feilfri, men den kan være et godt alternativ for en utsatt gruppe barn som har få andre muligheter til å leke og lære med vennene sine.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg