Ventetidens uutholdelige lidelse

Pride er håp. Jeg håper transpersoner snart skal få den behandlingen de trenger, når de trenger den.

VARM GLEDE: Når jeg ser regnbueflagget vaie fra den videregående skolen i nabolaget, kjenner jeg en varm glede strømme gjennom kroppen. Vi mennesker har et grunnleggende behov for å bli akseptert av flokken, skriver innsender.

  • Siw Slevigen
    Olsvik
Publisert:

Gutt. 12 år. Mensen. Når jeg ser regnbueflagget vaie fra den videregående skolen i nabolaget, kjenner jeg en varm glede strømme gjennom kroppen. Vi mennesker har et grunnleggende behov for å bli akseptert av flokken. Det er sårt å være annerledes.

Tenåringshormoner er ille nok til at de færreste av oss orker tanken på å gå gjennom det en gang til. Tenk da å leve med puberteten til feil kjønn.

12 år gamle «Chris» orker ikke mer. Han er en av de få heldige som er kommet til NBTS på Rikshospitalet, landets eneste behandlingstjeneste for transseksuelle, men han får ikke hjelpen han trenger. «Jeg skulle ønske jeg kunne gå i hi, mamma, så kan du vekke meg når jeg kan få hjelp.»

«Chris» vil ikke bare gå i hi, han vil ikke leve lenger. Han vil ikke kjenne på brystene som vokser, på mensen som kommer igjen som en uønsket fiende, hver eneste måned.

Han trenger pubertetsblokkere som stopper den uutholdelige forvandlingen til en kvinnes kropp. «Jeg vil ikke gå her mer, de tror ikke på meg, mamma!» Men fritt sykehusvalg gjelder ikke for transpersoner.

«PUST DYPT»: Hvis du provoseres av transpersoner som roper om et bedre behandlingstilbud, eller foreldre som krever bedre og raskere hjelp for barna sine, så slapp av, pust dypt, det er ikke et problem for deg i det hele tatt, skriver innsender. Illustrasjon: Sudowoodo, NTB scanpix

Synsere i mediene har uttrykt bekymring for at behandlingen går for fort. For dem det faktisk gjelder, er det helt motsatt. Utredningen tar så fryktelig lang tid. De fleste blir avvist, nåløyet er så trangt. De er ikke trans nok.

Christian (22) har gått til fastlegen, videre til behandling hos Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i et halvt år, og de har ennå ikke begynt å skrive henvisning til Rikshospitalet. «De har lav kompetanse om transseksualisme, det sier de selv. Jeg føler meg verken hørt eller sett!» Livet er kort. Ventetiden på at livet kan leves fullt ut, er pinefull og lang.

Les også

Denne helgen er Kirken med på Pride

For mange har følelsen av feil kjønn vært der så lenge de kan huske. Kjønn er biologisk, sosialt, kulturelt, individuelt. Vi vet ikke nøyaktig hvorfor noen mennesker opplever kjønnsinkongruens, men vi vet at det ikke er en psykisk lidelse, det kan ikke behandles med psykiatrisk behandling, og det skjer trolig allerede i svangerskapet.

Hjerneskanning av transpersoner viser at hjerneaktiviteten deres likner mer på kjønnet de identifiserer seg med enn det biologiske kjønnet de ble tildelt ved fødsel.

Kjønnsinkongruens er en tilstand som ofte krever hormonell og kirurgisk behandling i varierende grad. Sosial aksept gjør det lettere å leve med seg selv, men forskning viser at livskvaliteten øker betraktelig av behandling som gjør at transpersoner kan leve som kjønnet de identifiserer seg med.

Les også

Endelig synlige i populærkulturen: Transe-gjennombruddet

Hvis du provoseres av transpersoner som roper om et bedre behandlingstilbud, eller foreldre som krever bedre og raskere hjelp for barna sine, så slapp av, pust dypt, det er ikke et problem for deg i det hele tatt.

Transpersoner trenger ikke å bli reddet fra seg selv. De trenger et desentralisert behandlingstilbud med kompetente behandlere som tar dem og kjønnsidentiteten deres på alvor.

Martine (38), har levd som transperson i to tiår og vært pasient ved NBTS i tre år, men har fortsatt ikke fått diagnosen som skal til for å få behandling. «Mitt håp er at alle som føler de har behov for hjelp til å uttrykke sitt kjønn, kan få hjelp. At den utredningen får en makstid på ett år, som i Danmark.»

Pride er håp. Pride er å feire at vi alle fortjener kjærlighet og frihet til å leve ut den vi er. I år blafrer håpet i et regnbueflagg utenfor skolen. Håpet er at alle transpersoner snart skal få helsehjelpen de trenger, når de trenger den.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg