Mange millioner jenter blir uønsket gravide

DEBATT: Altfor mange mødre og barn dør av årsaker som kunne vært forebygget eller behandlet med enkle midler.

Debattinnlegg

Den norske regjeringen var nylig vertskap for den internasjonale konferansen om helse i utviklingsland, kalt deen globale finansieringsfasiliteten (GFF). Medarrangører var Burkina Faso, Verdensbanken og Bill & Melinda Gates-stiftelsen. Målet var å mobilisere en milliard amerikanske dollar for å hjelpe myndighetene i lavinntektsland med å bedre helsen for mødre, barn og ungdom.

GFF ble opprettet i 2015 på initiativ fra Norge, og meningen er å motivere fattige land til å prioritere forskningsbaserte tiltak for mødre, barn og ungdom.

De nye bærekraftmålene for å redusere mødre- og barnedødelighet innen 2030 er svært ambisiøse. Derfor er det viktig å trekke på erfaringer fra lignende satsinger.

Norge bidro til etableringen av Det globale vaksinasjonsfondet (GAVI) og har vært med å finansiere flere andre globale initiativ for å bedre helsen til barn og mødre i fattige land. Eksempler er det globale fondet for bekjempelse av AIDS, tuberkulose og malaria.

Disse initiativene har vært viktige for å å kunne vaksinere enda flere barn, og for å forebygge og behandle infeksjonssykdommer.

Samtidig har disse fondene i liten grad bidratt til å styrke helsesystemene i mottakerlandene. Årsaken er at de har vært fokusert på enkelttjenester eller enkeltsykdommer.

I land der det er mangel på helsepersonell, har fokus på spesifikke sykdommer ført til at en styrking av behandlingstilbudet for hiv-positive, har ført til en svekkelse av andre tjenester - som fødselsomsorgen. Det har vært mer insentiver å hente for helsepersonell og –tjenestene på å styrke de tjenestene som giverne er mest interessert i.

Mye tyder på at man kunne fått en større helsegevinst på lengre sikt dersom en større andel hadde vært brukt på å utdanne og ansette mer helsepersonell, som kunne brukt kompetansen sin til å håndtere flere typer helseproblemer og pasienter.

Derfor er det positivt at GFF har et uttalt mål om å styrke et bredt spekter av helsetjenester for kvinner, barn og ungdom og tjenester i andre sektorer, for eksempel utdanning.

Fremskrittene har vært store når det gjelder helsesituasjonen i verden de siste 30 årene. Det skyldes i stor grad investering i sentrale forskningsbaserte tiltak. Barnedødeligheten blant barn under fem år er halvert på verdensbasis fra om lag 12 millioner i 1990 til godt under seks millioner dødsfall per år i 2015. Mødredødeligheten falt også med nesten 50 prosent i samme tidsrom.

Dette er svært gode nyheter, men fremdeles er det altfor mange mødre og barn som dør av årsaker som kunne vært forebygget eller behandlet med relativt enkle midler, dersom fattige land hadde velfungerende helsevesen. Dårlig kvalitet og manglende tilgang på gode tjenester for seksuelle og reproduktive helseproblemer bidrar til unngåelige helseproblemer også hos ungdom.

Mange er redde for å oppsøke helsevesenet for å få tak i kondomer og annen prevensjon fordi de blir møtt med moralisering og fordømmelse fra helsepersonell for at de seksuelt aktive. En konsekvens er at mange millioner jenter under 18 år hvert år blir uønsket gravide. Det gir stor risiko for alvorlige komplikasjoner fordi kroppene deres ikke er ferdigutviklet ennå, og i Afrika sør for Sahara blir mange ungdommer smittet med hiv. Bedre opplæring av helsepersonell i hvordan helsetjenestene kan bli mer ungdomsvennlige, er derfor viktig.

Dersom GFF fungerer etter hensikten, vil de 50 landene som fondet vil fokusere på få tilgang til mer midler, som kan styrke helsetjenestene og redusere egenbetalingen til pasientene. Slik kan det blir slutt på at alvorlig sykdom ruinerer en familie økonomisk. Dette vil være viktig også for velstandsutviklingen i lavinntektsland.

Det er bred enighet om at det er viktig å måle om investeringene gir resultater, men det er også viktig at man tar inn over seg farene med å knytte mye av finansieringen til rask dokumentasjon av oppnådde resultater over svært korte tidsperioder.

Norske myndigheter har ivrig fremmet såkalt resultatbasert finansiering av helsetjenester i fattige land, der helsepersonell og -institusjoner får belønning for gode resultater. Finansieringsmodellen er imidlertid kontroversiell, blant annet fordi fokuset blir på kortsiktige og lett målbare resultater og for lite på langsiktige reformer av helsevesenet.

Å utdanne mer helsepersonell, styrke kvaliteten på utdanningen og ansette mer helsepersonell tar tid, men er nødvendig for å styrke helsesystemene i de fleste lavinntektsland på lengre sikt.

Norge er den største bidragsyteren til GFF, og vi oppfordrer derfor norske myndigheter til å arbeide for at GFF i større grad enn andre globale finansieringskilder kan brukes til langsiktige investeringer i utdanning og arbeidsplasser for svake helsesystem.

• Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!