Frølich på ville veier

At et politisk flertall gjør et vedtak, betyr ikke at det nødvendigvis er rett.

SAKSØKERNE: Miljøorganisasjonene saksøker staten for oljeboring i Barentshavet. På bildet: Advokat Ketil Lund fra v.), Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom, advokat Emanuel Feinberg og advokat Cathrine Hambro. Heiko Junge, Scanpix

Natalia A. Golis
Fylkespolitiker og fylkesleder, Miljøpartiet De Grønne Hordaland

Klimadiskusjonen må tas overalt. Klimaendringene er altomfattende og eksistensielle. Klimakampen er ikke en sak bare for aktivister, men i høy grad et politisk ansvar.

Jeg skal som utvandret amerikaner være den første til å rope opp om farlige amerikanske tendenser i diskusjonen. «Amerikanisering» brukt som et skjellsord har jeg heller ingenting imot.

Det Frølich sier implisitt med sitt urovekkende innlegg for å holde kampen unna domstolene, er at politisk makt er sterkere enn grunnleggende menneskerettigheter og vår globale universelle rett til en bærekraftig fremtid.

Slik han skriver, åpner han nettopp for «amerikanisering» av vårt styresett.

Les også

«Søksmålet styrkar demokratiet, Frølich»

Mener han å si at det ikke har noen betydning om flertallet styrer i strid med grunnleggende lover og at det alltid vil være rett at et flertall avgjør?

Jeg mener det motsatte. Å ha tillit til og respektere resultatet av en dom i en rettsstat som Norge vil, uansett kjennelse, styrke vårt demokrati. Domstolene våre skal være et korrektiv.

Vi politikere må innse at vi er rettslig forpliktet til å følge opp Grunnlovens paragraf 112 og ikke ødelegge kloden for kommende generasjoner. Spørsmålet er hvilke begrensninger paragrafen kan legge på hva politikere kan bestemme når det gjelder klimafiendtlig virksomhet – som oljeutbygging. Et slikt korrektiv burde Høyre og Frølich anerkjenne.

Slike alvorlige brudd på universelle menneskerettigheter, uten rett eller plattform til motstand, har vi erfaring fra opp gjennom historien. Det har resultert i både massivt tap av naturmangfold og folkemord.

At et politisk flertall gjør et vedtak, betyr ikke at det nødvendigvis er rett!

HISTORISK: Det var lang kø inn til Oslo tingrett da klimarettssaken startet forrige uke. Heiko Junge, Scanpix

Med dagens globale utfordringer trenger vi mer enn noensinne en domstol som påtar seg en tydelig kontrollerende funksjon i forhold til regjering og storting. I Grunnlovens paragraf 112 satte Stortinget en rettslig grense for hva politikerne kan bestemme i miljøsaker. Jeg regner med at domstolen vil ta denne kontrollfunksjonen på alvor.

Jeg hadde ventet at en jurist som Frølich hadde hatt en større forståelse av hva Grunnloven betyr. Mange anerkjente jurister mener det er viktig å prøve om vår oljepolitikk er i samsvar med Grunnloven, og at det ikke representerer en rettsliggjøring av politikken. En av disse er jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Jørn Øyrehagen Sunde. I en kronikk i Klassekampen 15. november skriver han at å prøve viktige avgjørelser innen miljøpolitikken ikke er en rettsliggjøring i seg selv, men «dersom politikarane meiner at domstolsprøving og forvaltningsvedtak på miljøretten sitt område er uheldig, kan dei endre paragraf 112 i Grunnlova».

Alt vi gjør er politikk. Veivalg innenfor næringslivsutvikling, reguleringer, skattesystemer og ikke minst forvaltning av våre felles ressurser. Overordnet alt dette er våre menneskerettigheter. Som langt overgår titusenvis av kortsiktige arbeidsplasser i ett land.

Les også

«Høyesterett er ikke den onde Sauron. Klimarettssaken varsler ikke demokratiets undergang.»

At Frølich beskriver engasjement for å sikre våre etterkommeres fremtid som noe som utspiller seg på en teaterscene er populistisk, og meget alvorlig. Å avslutte den jusspolitiske nedsnakkingen med et ordspråk om å spise sin hatt er ikke videre morsomt. For hva er det egentlig som er på spill her? Hva er det som binder sammen alle verdens innbyggere mer enn behovet for rent vann, trygghet og arbeidsplasser – det er våre drømmer. En fremtid og tro på at vi skal leve. Leve, elske og le. Og at våre barn skal ha samme mulighet.

Her i nord er vi både velsignet og forbannet. Vi har premisset til det gode liv, med evne og ressurser til å tilpasse oss et nytt klima. Samtidig må vi velge: Skal vi slåss for andres rett til å ha drømmene sine også?

Det er et tragikomisk sammentreff at Oljefondet uttaler seg skeptisk til investering i olje og gass, samtidig som Høyre er så opptatt av å sikre det motsatte.

Noe av forskjellen ligger i det å kunne se grånyanser og kompleksitet med to tanker i hodet på samme tid. Jeg er overrasket over manglende vidsyn og manglende vilje til å se at friheten til å både ytre seg, organisere seg og saksøke staten er nettopp korrektivet et frihetsorientert Høyre kunne ha støttet.

Jeg kjenner på alvoret i klimautfordringen, men er også optimist. På vegne av politikkens kraft, på vegne av domstolene, på vegne av Grunnloven. Og ikke minst på vegne av menneskeheten.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg