Nå må vi stå opp for friere handel

Trumps handelskrig utfordrer det som har skapt fred, arbeidsplasser og en velstand uten sidestykke i historien.

HANDELSKRIG: Når enkelte land rasler med sine proteksjonistiske sabler, kan det føre til mer turbulens i internasjonale forhold. Det er en grunn til at oppbyggingen av nye, proteksjonistiske tiltak kalles handelskrig, skriver næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Andrew Harnik / TT / NTB Scanpix

  • Torbjørn Røe Isaksen
    Næringsminister, Høyre
Publisert:

Økonomen Frédéric Bastiat (1801–50) er mest kjent for sitt nidskrift om de franske stearinlysmakerne som ber om statens beskyttelse mot urettferdig konkurranse fra solen.

Men han sa også: «Hvis ikke varer krysser grensene, vil soldater gjøre det» – en oppsummering av den liberale ideen om at fred og friere verdenshandel henger intimt sammen.

Siden 1970 er verdien av verdenshandelen åttedoblet. Dette har skapt en velstand uten sidestykke i historien, og samtidig bundet verdens nasjoner sammen og gjort samarbeid mer lønnsomt enn konflikt.

Men handel kan ikke hindre krig, slik den liberale idealismen trodde. Og vi må erkjenne at selv om globaliseringen har flest vinnere, har den også for mange tapere.

Les også

Hans K. Mjelva: Den store, stygge handelskrigen

Liberale og idealistiske slagord må derfor nyanseres med innsats for å sørge for at gevinstene fordeles bedre. Vi må erkjenne at handelspolitikk innebærer både offensive og defensive interesser for et land.

Norge vil for eksempel ha markedsadgang for vår sjømat, mens vi er skeptiske til å åpne for mye for import på landbrukssiden.

Når enkelte land rasler med sine proteksjonistiske sabler, kan det føre til mer turbulens i internasjonale forhold. Det er en grunn til at oppbyggingen av nye, proteksjonistiske tiltak kalles handelskrig.

La oss forestille oss at det starter med at USA innfører straffetoll på stål og aluminium. Det vil beskytte deres stålindustri, men samtidig sette arbeidsplasser i bilindustrien i fare, siden råvarene deres blir dyrere.

Så svarer andre land med å legge ekstra toll på amerikanske varer, det være seg biler, whisky eller jeans. Før USA igjen reagerer med å legge straffetoll på europeiske biler. Og så videre og videre. Så godt som samtlige økonomer er enige om at ingen står igjen som vinner til slutt.

LAKS: Norge vil for eksempel ha markedsadgang for vår sjømat, mens vi er skeptiske til å åpne for mye for import på landbrukssiden, skriver næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Norge er et lite land med en åpen økonomi, og med stor eksport til resten av verden. Vår velstand er bygget på handel, og som en liten stat er vi ekstra avhengige av gjensidige, forutsigbare avtaler som styrer verdenshandelen.

Hvis vi skulle slutte å selge vår fisk til verden, måtte vi spist veldig mye mer av den selv. Nå burde vi nordmenn spise enda mer fisk enn i dag, men vi måtte opp i hele syv fiskemåltider om dagen dersom vi skulle spise opp alt. Ifølge SSB eksporterte Norge varer og tjenester for 1148 milliarder kroner og importerte varer og tjenester for 1082 milliarder kroner i fjor. Samme år var verdien av det vi produserer av varer og tjenester i Norge (BNP) på 3279 milliarder kroner.

Et forpliktende, regelbasert handelssystem beskytter mot vilkårlighet, proteksjonisme og den sterkestes rett. Norge har lenge ført en aktiv handelspolitikk. Vi har i tillegg utvidet våre globale handelsrelasjoner systematisk og inngått frihandelsavtaler med 40 land i alle verdenshjørner.

Les også

Trump sier tollen er svar på et angrep på USA

Handelspolitikk er innenrikspolitikk.

Handelsavtalene gir beskyttelse mot urimelig forskjellsbehandling, forplikter partene til å redusere handelsbarrierer og etterleve regelverket. Det er norske industriarbeidsplasser, norske lokalsamfunn, norske familier og norsk velferd som blir rammet dersom store land gjør det vanskeligere for oss å selge det vi skaper på det internasjonale markedet.

Det handler om å beholde norske arbeidsplasser, skape nye arbeidsplasser og sikre grunnlaget for bærekraftig velferd.

Handelspolitikk er distriktspolitikk. Mye av eksportindustrien vår ligger i små lokalsamfunn, ofte med én eller to hjørnestensbedrifter, som er helt avhengige av forutsigbare rammer for å selge sine varer og beskytte arbeidsplassene.

Les også

Mathias Fischer: Hva nå, verden?

Norge har selvsagt en egeninteresse av økt verdenshandel, men verdien av handel mellom land strekker seg lenger enn dette. Handel handler i bunn og grunn om fredelig bytte av varer og tjenester til beste for begge parter. Det handler om fremveksten av regler og rammer som skal hindre at makt gir rett.

En åpen verden betyr ikke at grenser blir borte eller at nasjonale interesser mister betydning.

Derfor skal Norge være en prinsipiell og tydelig forsvarer for økt handel, og dermed også for fred og internasjonalt samarbeid. Samtidig som vi øker innsatsen for at globaliseringens goder kommer alle til gode.

Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg