Utbyggerne er kommunens «torpedoer»

Ryktene går. Hvem har solgt, hvem kommer til å selge?

Publisert Publisert

SKREMMENDE: Familien på Slettebakken opplevde å få en syv etasjers blokkbebyggelse fire meter fra tomtegrensen. En skremmende byutvikling, skriver Brit Hørgård Tilseth. Foto: Tor Høvik

Debattinnlegg

  • Brit Hørgård Tilseth
    Cand. jur og Leder Velforeningen Fantoftåsen
  1. Leserne mener
iconDenne artikkelen er over to år gammel

En fortetningsstrategi for Bergen legges til grunn i kommunens arealplan (KPA). Den skal snart ut på høring, og det er områdene rundt Bybanen som i første omgang skal fortettes. Men hvordan sier kommuneplanen lite om, annet enn at det skal skje frivillig.

Selve prosessen overlates til utbyggere.

På spørsmål om hvem som har størst makt over byutviklingen i Bergen i BT den 7. mars 2017, sier byarkitekt Maria Molden at nå er det Bybanen. Men hun bekrefter også at «Sterkest definisjonsmakt de siste årene er det nok mange utbyggere og eiendomsbesittere som har hatt». Det er åpenbart at denne trenden skal fortsette.

På Paradis konkurrerer utbyggere om å banke på dører for å kjøpe eiendommer. Selger ikke naboen, kan alternativet være ekspropriasjon. For eksempel en syv etasjers blokkbebyggelse fire meter fra tomtegrensen - slik familien på Slettebakken fikk. Det samme skjer på Wergeland og i Nestunhalsen. Ryktene går. Hvem har solgt, hvem kommer til å selge? Utbyggerne er blitt kommunenes «torpedoer».

Les også

Byen vår krymper

I Øvre Fantoftåsen foreslo utbygger overfor kommunen å endre områdets status i kommuneplanen fra bebygd område til fortetningsområde. Der fikk de medhold – uten motforestillinger. Naboenes protester ble ikke engang kommentert.

Om alle eierne av de aktuelle 10–12 ene- og tomannsboliger selger, planlegger utbygger 186 små leiligheter her – på en tomt på under 10 mål. En må sprenge vekk fjell og videre ned i grunnen for også å få plass til underjordiske garasjer og boder. At det nedenfor fjellet, rett over veien, befinner seg en barnehage med 100 barn og et bofellesskap med autister som er avhengig av fullstendig ro, er vel ikke noe å bry seg om.

Byarkitekt Maria Molden støtter fortetningsstrategien og sier i BTs Hus og Hjem den 8. september at «vi skal bo tettere og vi skal redusere CO2 utslippet ved reising».

Men reduserer vi egentlig CO2-utslippet ved å fortette. Trafikkforsker Jørgen Aarhaug uttalte i NRK 9. juni i år at det «Å plassere ting rundt knutepunkter er bra for å minimere transporten av arbeidskraft. Men det er ikke sikkert det også er det mest miljøvennlige». I samme artikkel står det at 30 prosent av dem som har jobb i Bergenhus og Årstad, pendler inn fra andre kommuner.

Les også

Fortetning langs Bybanen for enhver pris?

Bakgrunnen for fortetningsfilosofien var antakelsen om en formidabel befolkningsvekst. «Bergen en by i vekst. Vi skal få 60.000 innbyggere frem til 2030, var vi vant til å høre» står det i BT 19. desember 2016. Slik har det ikke gått. I 2016 økte befolkningen kun med 970 personer i Bergen, mens nabokommunene vokste med 1200. Tendensen er enda sterkere i de seks første månedene i 2017. Barnefamiliene flytter ut og pendler til arbeidsplassene i Bergen, CO2 utslippene øker, og Bergen mister skatteinntektene.

En nyinnflyttet blokk på Slettebakken med 133 leiligheter viser tendensen. Her er det kort vei til skole, barnehage, uberørt skogsområde og bybane, så alt skulle ligge til rette for barnefamilier som er den gruppen som kjører mest til jobb, fritidsaktiviteter etc. Men det viser seg at den absolutt største gruppen beboere er pensjonister eller personer nær pensjonsalder. Det er ikke så rart når det bygges så små leiligheter.

Det ser ut til at utbyggerne skal fortsette å være dem som har makten over byutviklingen. I et fagnotat 20. april i år vises til den «geniale» ideen at «Den nye kommuneplanens arealdel må være mer overordnet enn i dag, for å redusere antall dispensasjoner og saksbehandlingstid».

Les også

Snu i tide denne gangen

Med andre ord: Man lager planbeskrivelsen i kommuneplanen mest mulig «ullen», slik at kommunen ikke skal behøve å kaste bort saksbehandlingstid verken på dispensasjonssøknader eller mas fra naboer. Naboene kan jo uansett ikke komme med noen vektige argumenter ettersom det ikke foreligger analyser som viser grunnlaget for beslutningene som er tatt.

At lovverket tilsier at planbeskrivelsen skal konsekvensutredes, ser en helt bort fra. Man ser også bort fra de grundige reglene som gjelder for endring av reguleringsplaner. Isteden skal det lages en «byromsanalyse» og deretter rett til byggesak. Gjett hvem som skal lage byromsanalysen i en fortetningssone? Jo, det er utbygger selv!

Skremmende byutvikling!

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg