Valgkampen er for snever

Den sporer av i sjablonger om norske verdier heller enn å orientere seg mot hvordan vi skal møte fremtidens utfordringer og behov.

Publisert: Publisert:

FLERE I ARBEID: Mens vi i Norge er bekymret for arbeidsplassene i oljenæringen, har fornybarnæringen skapt mange arbeidsplasser globalt, skriver innsenderne. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Synnøve Bendixsen
    Postdoktor, UiB
  • Erlend Eidsvik
    Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet
  • Håvard Haarstad
    Forsker, UiB
  • Arne Wiig
    Seniorforsker, CMI

I en verden med flere store utfordringer er det nyttig å løfte blikket utover vår egen grind. Særlig når vi ser at valgkampen til stadighet sporer av i sjablonger om norske verdier, og polemikk som appellerer til navlebeskuelse heller enn å orientere seg mot hvordan vi skal møte fremtidens utfordringer og behov.

I disse dager møtes 500 forskere fra 77 land i Bergen for å diskutere alternative løsninger på noen sentrale globale samfunnsutfordringer som ulikhet, migrasjon, skatt og det grønne skiftet. Dette er også viktige tema som er relevant for stortingsvalget 11. september.

Ifølge økonomen Branko Milanovic kan 60 prosent av verdens ulikhet i inntekt tilskrives hvor du er født og 20 prosent familiebakgrunn. Det betyr i så fall at 80 prosent av verdens ulikhet kan tilskrives forhold som er utenfor ens eget handlingsrom.

Det reiser moralske utfordringer for hva som er rettferdig. Mangler det en slik moralsk dimensjon i den hjemlige debatten om ulikhet og skattepolitikk? Et viktig spørsmål er også om vi bør akseptere ulikheter som skyldes valg, og prøve å eliminere ulikheter som skyldes muligheter den enkelte står overfor – for eksempel hvor og av hvem en er født. Milanovic har også vist at ulikheten innad i rike land har økt, men på grunn av den sterke inntektsveksten i Kina har global inntektsulikhet blitt redusert.

De fattigste i verden har fått en begrenset inntektsøkning de siste 20 årene, mens den globale middelklassen har hatt en vekst på 40 prosent. Middelklassen i høyinntektsland har stagnert. De rikeste en prosent av befolkningen har imidlertid hatt en inntektsvekst på 40 prosent, og i Norge har veksten for denne gruppen ifølge SSB vært høyere enn for øvrige OECD-land.

Så er spørsmålet om økende ulikheter i samfunnet bryter ned tilliten, reduserer forbruket og virker negativt på økonomisk vekst. Og om den økonomiske og politiske elitens bruk av skattemotiverte investeringer i skatteparadiser bidrar til ytterligere polarisering. Konsentrasjon av rikdom gir makt, og makt gir rikdom, og det er en demokratisk utfordring.

Den såkalte flyktningkrisen har bidratt til å belyse hvordan vi som samfunn og humanitære aktører skal forholde oss til flyktninger som kommer til Norge, eller som blir i nærområdene. Da Norge mottok et stort antall flyktninger i 2015, var det mange som brettet opp ermene og ønsket dem velkommen. Hva skjer videre? Er solidaritet noe som fortrinnsvis oppstår i et kritisk historisk øyeblikk, og hvordan kan vi tenke rundt global rettferdighet?

Det grønne skiftet er også et stridstema i valgkampen. Det er enighet om at Norge står foran et grønt skifte, men forslag til hvordan håndtere dette, følger i stor grad de vante ideologiske skillelinjene. Man får inntrykk av at vi i Norge ennå ikke har tatt inn over oss at omstillingen allerede er godt i gang. Utbygging av fornybare energikilder skjer svært raskt flere steder. I Kina og USA har sol- og vindenergi blitt betydelige energikilder, og prisene er synkende.

Mens vi i Norge er bekymret for arbeidsplassene i oljenæringen og fremtidens pensjoner, har fornybarnæringen skapt mange arbeidsplasser globalt. Ifølge REN21 jobber nå rundt 10 millioner mennesker i fornybare næringer.

Muligheter skapes også ved at fornybar energi kan bygges i mindre skala og driftes av lokalsamfunn, i motsetning til oljenæringen som driftes av større selskaper. Dette gjør at mange nå ser store muligheter for at fornybare energikilder kan gi elektrisitet til den milliarden mennesker som mangler det i dag. Uten slik tilgang er det vanskelig å se for seg at «the bottom billon» – de fattigste – skal ta del i moderne velstand.

Skal denne elektrisiteten komme fra fossile kilder, vil klimaeffekten være katastrofal. Dette dilemmaet setter dagens debatt om det grønne skiftet i Norge i en større sammenheng. Valgene Norge tar i den grønne omstillingen, påvirker verden rundt oss.

Vi ønsker velkommen en valgkamp som setter nasjonale spørsmål i en større sammenheng.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg