Nei, vinneren tar ikke alt

Meningsmålinger er ikke i stand til å påvirke opinionen i seg selv.

OVERDREVET: Frykten for meningsmålingers evne til å skape selvoppfyllende profetier, er overdrevet, skriver Sveinung Arnesen. Foto: Odd E. Nerbø

  • Sveinung Arnesen
    Postdoktor, Institutt for sammenliknende politikk, UiB
Publisert:

I disse valgtider er mange opptatt av hvilke partier velgerne vil stemme på når valgdagen kommer, og en naturlig måte å få greie på det, er å spørre et representativt utvalg av dem i en spørreundersøkelse.

En urovekkende tanke er at meningsmålinger i seg selv kan endre folkemeningen, fordi folk generelt har et ønske om å være i takt med det flertallet mener. Man frykter at det er mindre kostbart å uttrykke holdninger som støttes av flertallet, enn å måtte forsvare holdninger som støttes av et mindretall. Meningsmålinger som viser hva andre mener om en politisk sak, kan da bidra til å skape en selvoppfyllende profeti, hvor flertallets meninger styrkes utelukkende i kraft av å være flertallets mening.

Les også

Fem grunner til at du må ta meningsmålingene med en klype salt

Dersom meningsmålinger har en slik egenkraft, vil de kunne misbrukes til å påvirke opinionen. Det finnes en rekke teknikker for å konstruere tilsynelatende «objektive» meningsmålinger som produserer fordelaktige resultater for dem som bestiller målingen. Her er noen:

  • Utvalget i undersøkelsen kan være lite representativt og dermed gi et feilaktig bilde av opinionen.
  • Man kan stille ledende spørsmål som påvirker svarene respondentene gir.
  • Man kan manipulere svarskalaen.
  • Man kan gjennomføre ti undersøkelser, men bare offentliggjøre den mest fordelaktige.

Folk flest vil ikke ha grunnlag for å skille mellom meningsmålingene, og målingene blir ofte gitt ut med lite informasjon om hvordan undersøkelsen ble gjennomført. Mulighetene er mange for aktører som ønsker å vri på sannheten.

Men målinger kan også vise et skjevt bilde av virkeligheten uten at noen har bevisste hensikter med det. Alle meningsmålinger gjengir et ufullstendig bilde av innbyggernes meninger, og selv de beste undersøkelsene kan rammes av tilfeldighetenes spill og av metodens iboende begrensninger. Det er derfor urovekkende dersom meningsmålinger kan flytte på folkemeningen av egen kraft.

SMÅ FORSKJELLER: Forskjellene i svarene mellom de som så en meningsmåling og de som ikke så noen måling, var ubetydelige, skriver Sveinung Arnesen. Foto: Scanpix

For å undersøke om meningsmålinger har selvforsterkende effekter på opinionen, har vi gjennomført en serie med eksperimenter i Norsk medborgerpanel. Det eksperimentelle designet er nyvinnende. Vi spurte først tre ulike, mindre grupper respondenter om deres holdninger til å ta i mot syriske flyktninger, til obligatorisk meslingvaksine for barn, og til akademisk boikott av Israel. Svarene ble lagret og gjengitt til en ny gruppe respondenter i medborgerpanelet.

Samtidig som de nye respondentene så et kakediagram med oversikt over hvor mange av de tidligere respondentene som var enig eller uenig, fikk de de samme spørsmålene selv. Da denne gruppen hadde gitt sine svar, fikk nok en ny gruppe respondenter se deres svar igjen, samtidig som de skulle svare på de samme spørsmålene selv.

Les også

Tre saker i vest som kan avgjøre valget

Slik fortsatte stadig nye grupper å få oppdatert informasjon om den forrige gruppen. For hver gruppe som så en meningsmåling, fikk en kontrollgruppe kun spørsmålene uten å se hva andre før dem hadde svart.

Resultatene fra eksperimentene viser enkelte tegn til en såkalt medvindseffekt (bandwagon effect) om meslingvaksine. Det var et sterkt flertall for obligatorisk barnevaksinering mot meslinger, og mye sterkere enn hva de fleste respondentene trodde. Enkelte av de som endret oppfatning om hvor sterkt flertallet var, ble også selv sterkere tilhengere av en slik vaksine. Denne medvindseffekten var imidlertid svak, og kun påviselig for dette ene spørsmålet.

Det generelle funnet fra studien er at meningsmålinger ikke er i stand til å påvirke opinionen i seg selv. Forskjellene i svarene mellom de som så en meningsmåling og de som ikke så noen måling, var ubetydelige.

Les også

Der blei eg lurt igjen

Dette er godt nytt for demokratiet. Det viser at opinionen er robust og ikke så lett lar seg påvirke som en kanskje skulle frykte. Resultatene er til en viss grad også relevante for politiske valgkamper. De antyder at når partier går oppover eller nedover på meningsmålingene, så er det av substansielle grunner, og ikke fordi velgerne ønsker å være på vinnerlaget.

Enkelte velgere stemmer taktisk, og er villige til å «låne bort» sin stemme til et parti som vaker rundt sperregrensen. Men dette er en annen type påvirkning, hvor velgernes grunnleggende preferanser står fast, og måten de lar den komme til uttrykk påvirkes av den taktiske situasjonen i øyeblikket.

Det er generelt liten grunn til å frykte at meningsmålinger påvirker folks politiske holdninger.

Når rett blir galt og galt blir rett
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg