Norske elever er ikke late

Jeg heier på den norske eleven. Som må få være elev på skolen og barn på fritiden.

Publisert Publisert

lekser.jpg Foto: Frank May

Debattinnlegg

  • Turid Janka Langedal
    lærer
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

**Det er en helt** vanlig dag. Om femti minutt skal vi av gårde på trening, alle har nettopp kommet hjem. Mens jeg hiver i gang middagen, beordrer jeg barna til å finne frem leksene. Motvillig rigger de seg til.

**Det første som skjer** når lekseplanen åpenbarer seg, er et motløst stønn når eldstemann ser det samlede inntrykket av alt som skal gjennomføres denne uken.

Jeg ber henne fokusere på en og en lekse og ikke bruke tid på å kvi seg. Hun skal kvesse noen blyanter og leke med katten først, og må hankes inn flere ganger.
Så går vi i gang.

Turid Janka Langedal

Det regnes mattestykker, skrives faktasetninger, leses gloser — alt med den samme uvilje og overfladiskhet. Om det skal bli noe utbytte, så må jeg sitte meg ned og undervise. De leksene som de får er ikke på noen måte annerledes eller verre enn dem som en får på andre skoler, og de gjøres ikke med glede. Den yngste skal lese høyt for en voksen og samtidig trenger eldstemann hjelp med matematikken, i tillegg til å rett og slett få oversatt den tunge utdaterte nynorsken som er brukt i naturfagverket. Potetene koker over, klokken går og stressnivået øker.

Begge begynte så bra. De syntes både skole og lekser var kjekt de første årene, men etter hvert som mengdene øker og nivået blir høyere har det blitt mer og mer motvillig, spesielt når det er veldig teoretisk hjemmearbeid i mange fag.

Jeg maser og spør, og plutselig må vi dra. Jeg vet at den siste gjennomlesningen var vel overfladisk, og vi er godt stresset både jeg og dem. Av og til må vi i gang sent om kvelden etter at de egentlig burde være i seng, men for å få alt i hop så blir det slik.

Velkommen til den norske hverdagen.

Les også:

Les også

«Lekser funket da mor var hjemme»

Jeg intervjuet en del ungdomskoleelever angående lekser i forarbeidet til masteroppgaven min, og de sier mer eller mindre alle det samme; lekser er en av deres største kilder til motløshet og bekymring, og det de krangler mest med foreldrene om.

Så hvorfor skal vi holde på med dette?

Det kommer an på hvem du spør. Erna Solberg mener at det gir gode arbeidsvaner, foreldreorganisasjoner mener de får ha kontroll på hva de driver med på skolen. Lærerne mener det er helt nødvendig for å komme igjennom pensum og få krysset av opplæringsmålene. Dette er irrelevant. Det eneste som burde være relevant, er om det gir eleven selv et læringsutbytte. Og det er her jeg mener at systemet vårt er modent for en revisjon.

Innlæring av gangetabell eller stavemåten på engelske gloser krever repetisjonsøvelser, og kan med fordel jobbes med hjemme. Å skrive opp noen faktasetninger i full fart mens man er på vei til neste aktivitet, eller «lese» side ditt til datt av ukjent tekst, er etter min mening tøv.

Mange lekser gis for å gis, og disse mener jeg man bør komme til livs. I en klasse med god klasseledelse og godt arbeidsklima der nødvendig utstyr er på plass, kan det fungere så effektivt at man sitter igjen med mye bedre læringsutbytte ved å hovedsaklig jobbe på skolen, og ansvarliggjøre elevene til å god innsats i timen.

Lekser har blitt noe negativt, en straff og et ork for både elev og foreldre, og frustrasjonsmoment for læreren, fordi det er så enormt sprik i om og hvordan de er utført. De fleste elever ikke vil prestere dårligere av mindre lekser.

Barn med lærevansker bruker så mye krefter på å avkode fagtekster, at de ikke får med seg innholdet. Dermed er ansvaret lagt på foreldrene i forhold til hvilket læringsutbytte barnet skal få. Og det er feil. Det er ikke foreldrene som skal undervise barna.

Les også:

Les også

Rektor: - Bruk 60 minutter på leksene

Jeg kjenner fortvilte foreldre som i alle år har sittet inntil flere timer hver dag med barnet sitt og lekser igjennom hele skoleforløpet og gjort den jobben som kalles tilpasset opplæring. De er utslitte og det samme er barna.

Det er på tide at skolene setter seg ned og studerer de forskningsfunn som er gjort og tar leksepraksis opp til debatt. Det har vært gjort slik det gjøres nå i hundrevis av år, uten å ta hensyn til at en har fått verktøy som kan gi mye mer effektivt læringsutbytte uten bruk av lekser.

Norske elever er ikke late. De er slitne av å være så utrolig på hele tiden. Det handler ikke om å ta vekk mobiltelefonen og låse dører for dem som kommer for seint. Det er ikke slik en stopper frafallet til videregående skole.

Det handler om å klare å motivere til å være på jobb når man er på jobb, og så få lov til å ha en fritid etterpå. For meg er det viktigere at barna mine er i fysisk aktivitet flere kvelder i uken enn at de skriver syv hele setninger om en tekst, leser 15 sider i en bok, svarer på fem spørsmål etter skoletid.

Problemet er ikke at elevene og lærerne ikke jobber nok, de jobber feil. Jeg berømmer de skolelederne som tar dette opp til debatt, og det er tydelig at uogså tdanningsministeren får noen nye impulser med på veien.

Jeg heier på den norske eleven. Som bør få være elev på skolen og barn eller ungdom på fritiden.

Innelgget ble først publisert på bloggen http://tujanka.blogg.no

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg