Skulle vi bare fjernet datomerkingen?

Nå må vi få til noen enkle, men effektive grep i dagligvarebutikkene.

Publisert Publisert

KASTER MAT: Hvorfor kaster hver og en av oss over 42 kg mat i året? Er maten for billig? spør Mette Nygård Havre i BIR og prosjektleder for bevegelsen «Spis opp maten». Foto: Eirik Brekke

Debattinnlegg

  • Mette Nygård Havre
    Daglig leder i Grønne verdier og folkebevegelsen Spis opp maten
  1. Leserne mener

Denne uken var jeg til stede på EAT-konferansen i Stockholm. Der sa miljøvernminister Vidar Helgesen (H) vår at han vil gå til krig mot matsvinn. Krig er nok dessverre det rette middelet for å redusere matsvinnet i Norge. Men er det offensivt nok å la de store produsentene og dagligvarekjedene inngå en bransjeavtale i stedet for å innføre en matkastelov? Jeg er usikker.

I dag underskriver en rekke store bedrifter en bransjeavtale som skal redusere matsvinnet i Norge slik at vi når FNs bærekraftsmål om 50 prosent reduksjon innen 2030. Det betyr trolig at en matkastelov legges til side i denne omgang. Ifølge ForMAT-prosjektet reduserte vi matsvinnet med 12 prosent fra 2010 til 2016.

Fortsatt er vi langt unna målet vi skal nå i 2030. Ja, faktisk så langt unna at jeg lurer på hvilke sanksjoner man har i bransjeavtalen om ikke butikkene begynner å redusere matsvinnet sitt? Hvem skal passe på at matsvinnet reduseres hos produsentene og i hver enkelt dagligvarebutikk, når man «bare» har inngått en avtale? Vi må passe på at dette ikke blir en avtale der bukken passer havresekken.

Les også

Ny datomerking skal hindre matsvinn

Mange dagligvarebutikker har allerede begynt å skjerpe seg når det gjelder å redusere eget matsvinn. Men det er stor forskjell på butikkene, mye er opp til butikksjefen i den enkelte butikk. Gjennom bevegelsen «Spis opp maten» har jeg opplevd å møte butikksjefer som legger sin sjel i å kutte matsvinn, mens andre ikke bryr seg stort. Noen butikker priser ned varer før dato, de har avtaler med frivillighetssentraler eller Matsentralen, noen gir bort snål frukt og grønt i egen butikk og de selger gårsdagens bakervarer til halv pris. Andre butikker kaster fullt spisbar mat rett i bosset. Mat som de kunne ha reddet om de hadde gode, interne rutiner for å redusere matavfallet. Som å prise ned mat i tide før dato. Eller en avtale med «Too Good To Go» som via en app lar deg og meg redde mat i stedet for at den kastes.

Nå må vi få til noen enkle, men effektive grep i dagligvarebutikkene. Mat bør automatisk prises ned når de nærmer seg dato. Da vil vi forbrukere velge mat med kortere holdbarhet enn at vi strekker oss lengst bak i varerekken for å kjøpe mat med best holdbarhetsdato. Skal du drikke melk denne uken, hvorfor kjøpe melk som står innerst på kjølen? Hvis du som forbruker visste at matvarer med kort holdbarhet er billigere så er jeg sikker på at du lettere ville valgt de produktene.

«Best før, men ikke dårlig etter» er en merking som burde vært standard på svært mye mat. Eller kanskje vi rett og slett bare skulle fjernet hele datomerkingen? De aller fleste av oss er født med god luktesans. Det er den vi må bruke folkens, i stedet for å henge oss opp i datomerkingen.

Les også

Helgesen: Vil halvere matsvinn innen 2030

En bransjeavtale for å redusere matsvinn viser vilje til fokus for å nå Norges felles mål mot 2030. Men får vi ikke kraftig reduksjon i matsvinnet innen rimelig tid så bør politikerne vurdere å innføre matkastelov og gjerne en avgift for dagligvarebutikkene om de kaster mat.

Mat som er produsert skal rett og slett ikke kastes. Den skal spises opp! Nå er det for enkelt både for oss forbrukere og for produsenter og dagligvarebutikker å kaste mat. Hvis det ville koste produsentene og dagligvarekjedene noe å kvitte seg med matavfall, så ville nok insentivet for å kaste mye mindre matavfall være til stede.

Det er fortsatt slik at vi forbrukere står for over 60 prosent av matsvinnet i Norge. Men det er svært mange mørketall. Mye av svinnet er nok bare forskjøvet fra produsent og dagligvarebutikk til oss forbrukere. Men hvorfor kjøper vi mer mat enn vi trenger? Hvorfor kaster hver og en av oss over 42 kg mat i året? Er maten for billig?

Jeg har ikke svarene nå, men vi ser i plukkanalyser hos BIR at altfor mye spisbar mat fra både husholdning og bedrift blir kastet. Det betyr at det må gjøres noe med matavfallet i hele verdikjeden.

Les også

Spis opp maten din

La oss få mer fokus på kampanjer som «Ta en betal for en»! La oss få flere produkter med datomerkingen «Best før, men ikke dårlig etter». Og la oss få mer fokus på reduksjon av matsvinn fra produsent til forbruker.

Vi må selvsagt gi bransjeavtalen en sjanse og håpe at den vil motivere de store matprodusentene og dagligvarebutikkene til å redusere sitt svinn.

Jeg forventer slutt på spisbar mat i bosspannene til butikkjedene. Vi har et stort mål vi skal nå innen 2030. Det positive er at dette er et mål du og jeg fysisk kan være med og bidra til at vi når.

Det er bare å begynne med å spise opp maten på hjemmebane og sørge for at du handler på den butikken som tar bransjeavtalen og reduksjon av matsvinn på alvor.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg