Slaget om fraværsgrensen er vunnet

Enten har det skjedd et medisinsk mirakel, eller så viser det seg at noen elever har hatt godt av et spark bak.

POKKERS NØDVENDIG: Arbeiderpartiet bør erkjenne at fraværsgrensen er litt streng, men pokkers nødvendig, skriver Peter Christian Frølich (H). Marie Havnen

  • Peter Frølich
    Stortingsrepresentant (H)

Noen politiske debatter kommer til å vare evig. Når jeg blir gammel og grå, vil norske valgkamper fortsatt handle om skattene skal opp eller ned.

Men noen debatter kan faktisk vinnes for evig og alltid. Ekteskapsloven, telemonopolet eller lørdagsstengte butikker er eksempler på saker som heldigvis aldri vil bli diskutert igjen.

Debatten om fraværsgrensen i skolen bør føyes til denne listen og være avgjort en gang for alle. I fjor vedtok regjeringen et krav om at friske elever faktisk møter opp på skolen. Denne uken kom resultatene: Fraværet har gått ned 40 (!) prosent. Det har enten skjedd et medisinsk mirakel, eller så viser det rett og slett at noen elever har hatt godt av et spark bak.

Omtrent over natten får altså norske elever betydelig mer undervisning, og dermed mer utbytte av skolehverdagen. Det mest positive: Antallet som får stryk på grunn av fravær synker – mot alle dommedagsprofetiene fra venstresiden.

La det ikke lenger være noe tvil: Regjeringens fraværsgrense virker.

Les også

Elevers fravær sank med 40 prosent 

Da denne politikken ble innført, startet et vaskeekte hylekor. Synet av streikende elever var småpinlig. Argumentet om at haugevis av syke, lidende elever nå ville bli pisket på skolen, var enda mer pinlig. Men å se Arbeiderpartiet forsøke å slå politisk mynt på situasjonen, var det mest pinlige.

I møte med aksjonerende elever lovet Ap å gå mot fraværsregelen. Selvsagt til øredøvende jubel. Når mikrofonene ble skrudd av, erkjente de likevel at en eller annen form for grense var nødvendig – bare ikke akkurat regjeringen sin grense. Vinglingen endte med at Ap gikk inn for en udefinert grense, men vedtok utrolig nok å avskaffe den igjen på landsmøtet sitt.

Ordboken har et ganske dekkende ord for denne dobbeltkommunikasjonen: Patetisk.

Ordboken har også et dekkende ord for Aps standpunkt: Uansvarlig.

Det vil nemlig være grovt uansvarlig å reversere fraværsgrensen. I lys av resultatene som nå kommer inn fra hele landet, bør Ap snu og erkjenne at denne politikken er litt streng, men pokkers nødvendig. Det er ingen skam å snu.

Les også

Me treng at nokon spør kvifor me er vekke

Ja, det er litt strengt å kreve oppmøte fra elevene. Akkurat som det er strengt at arbeidsgivere krever at man møter på jobb om morgenen. Det er også noe av det beste vi kan gjøre for elevene, fordi de lærer mer og kan forberede seg på realitetene i arbeidslivet. De som trolig tjener aller mest på regelen, er de svakeste elevene som gjerne trenger tydelige rammer og tettere oppfølgning i skolehverdagen.

I min tid som politiker har jeg blitt kalt både hjerterå og iskald fordi jeg har vært opptatt av dette: Å stille krav. Ikke bare i skolen, men også på andre viktige felt. «Tomskalle!» glefset en mann etter meg en gang jeg argumenterte for at unge sosialhjelpsmottakere som kan jobbe, også bør ilegges krav om aktivitet. Jeg lever godt med stempelet, for i ettertid har det vist seg at aktivitetskrav – å måtte stå opp om morgenen – hjelper mange unge tilbake i arbeidslivet.

Les også

Du er god nok uten seksere!

I et politisk landskap hvor partiene blir stadig vanskeligere å skille fra hverandre, tror jeg at nettopp viljen til å stille krav er en fundamental forskjell på høyre- og venstresiden. Det er ikke utslag av sadisme, kynisme eller ondskap. Å stille noen grunnleggende krav til folk, viser at man faktisk bryr seg om dem.

Nå kommer konsekvensene
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg