Feminist? Ja visst!

Det er umulig for meg som pappa, politiker og samfunnsborger å forbli uengasjert i kvinnekampen.

Å kalle seg feminist handler for meg om at vi ikke er i mål med likestillingskampen, skriver Knut Arild Hareide (KrF). Bildet er fra Oslo Pride-paraden i fjor. Scanpix

Debattinnlegg

Knut Arild Hareide
Tidligere leder Kristelig Folkeparti

For hva er alternativet, egentlig? Hvis vi tar på alvor at menn og kvinner, i et av verdens mest likestilte land, fortsatt ikke får lik lønn for likt arbeid. Hvis vi tar på alvor at kvinner er overrepresentert på voldsofferstatistikkene. (Hvis vi tar på alvor at kvinner tvangsgiftes og kjønnslemlestes.) Hvis vi tar på alvor at kvinnekroppen kommersialiseres i stor skala.

Hvis denne realiteten synker inn, er det umulig for meg som pappa, politiker og samfunnsborger å forbli uengasjert i forhold til kvinnekampen. Å kalle seg feminist handler for meg om at vi ikke er i mål med likestillingskampen, og jeg er villig til å bruke politiske virkemidler i denne kampen som dypest sett handler om menneskeverd.

Les også

Er kvinnekampen virkelig over?

Menneskers likeverd er en sentral bærebjelke i KrFs politikk. Derfor er kvinners rettigheter og likestilling mellom menn og kvinner også en sentral del av KrFs familiepolitikk. Vi ønsker at mors og fars omsorg og deltakelse i familielivet skal verdsettes like høyt av samfunnet, fordi det også er til barnas beste. At barn får bli like godt kjent med sin pappa som sin mamma, er en fantastisk oppside ved økt likestilling.

På samme måte er det på høy tid at mors og fars deltakelse verdsettes like høyt i arbeidslivet. Da kan ikke kvinner fortsette å bli tvunget til å godta midlertidighet, deltidsarbeid og lavere lønn enn sine mannlige kolleger. Likelønn har vært en viktig 8. mars-parole lenge, og dessverre er det behov for å hente den frem igjen i år.

Les også

Feminisme hele året

En annen parole som synes spesielt viktig i lys av pågående politiske debatter i år, er Kvinnefrontens «Nei til kommersialisering av kvinnekroppen!». Er det så stor forskjell på å selge arbeidskraft og å selge kroppen sin? Å selge arbeidskraft er å tilby ideer, fysisk eller mental energi, håndverk eller talent, mens å selge kroppen sin er å selge sitt eget selv. KrF mener all form for kommersialisering av mennesker – enten det innebærer menneskehandel, prostitusjon eller surrogati – er en trussel mot menneskeverdet.

Les også

Dagen feminismen tapte i Bergen

Idet vi tillater at mennesket reduseres til en vare har vi tatt et avgjørende steg i retning av et menneskefiendtlig samfunn. Derfor kjempet KrF sammen med feminister for å innføre – og beholde – sexkjøploven, som har ført til en betydelig nedgang i den formen for kommersialisering av kvinnekroppen her til lands.

KrF står også sammen med Kvinnefronten i kampen mot surrogati-industrien. Jeg har stor respekt for hva ufrivillig barnløshet innebærer av knuste drømmer og planer for fremtiden som ikke kan realiseres. Likevel mener de aller fleste at ett sted går grensen for hva man bør tillate for å løse den situasjonen. Alle politiske partier mener også det bør være en grense, spørsmålet er hvor grensen går.

Les også

Nordmenn delt på midten om surrogati

KrF mener den grensen krysses når vi gjør kvinnekroppen til en vare som kan bestilles, leies og betales for. Surrogati-industrien er problematisk på mange nivå, men også såkalt altruistisk surrogati har en rekke etiske betenkeligheter som gjør at KrF ikke vil åpne for dette i norsk lovverk. For eksempel vet vi at «altruistisk» surrogati ofte i realiteten innebærer andre former for press eller insentiver, som gjør at det ikke fremstår som helt frivillig likevel. Enten det handler om samvittighetskvaler eller økonomisk kompensasjon som forkles som svangerskapsutgifter.

I tillegg til de medisinske og emosjonelle risikoene surrogati innebærer for kvinnen, er KrF også opptatt av å ivareta barnas rettigheter i disse spørsmålene. Et barn er i utgangspunktet sårbart, og når et surrogatbarn i tillegg er i spill mellom en person som har født deg, men som ikke har intensjon om å beholde deg, og andre voksne som har bestilt deg, men som i noen tilfeller kan ombestemme seg dersom alt ikke går som planlagt, er situasjonen ekstremt sårbar. Dette er noen av grunnene til at jeg har fulgt oppfordringen til Kvinnefronten og signert det internasjonale oppropet #StopSurrogacyNow.

Les også

Ingen eier feminismen

Dette oppropet uttrykker bekymring for at surrogati-praksisen bryter med grunnleggende menneskerettigheter for kvinner og barn. I kampen for menneskerettighetene og mot kommersialisering, ikke bare av kvinnekroppen, men av mennesker – kvinner, menn og barn- trenger alle gode krefter å forenes.

Gratulerer med dagen, kvinner! Denne dagen er deres, men kvinnekampen er vår.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg