Ap på ville veier

Arbeiderpartiet må bestemme seg for hvilken asylpolitikk de vil ha.

Arbeiderpartiet foreslår at Stortinget indirekte skal instruere UDI, noe vi er sterkt uenig i. UDI mener at det er trygt å returnere de asylsøkerne og flyktningene som har fått avslag på søknaden sin til Afghanistan. Vi må kunne stole på fagmyndighetene våre, de gjør en grundig og faglig behandling av hver enkelt asylsøknad.

Dette passer ikke inn i Ap-ledelsen sin snuoperasjon. Grasroten i Ap har gjort opprør. Stortinget måtte således hastebehandlet en sak som burde følge normal saksbehandling, hvor både høringsinstanser og departementet bør kunne uttale seg.

Det burde være en streng, rettferdig og forutsigbar asylpolitikk, i tråd med internasjonale konvensjoner og i samarbeid med andre land. Dette innebærer en konsekvent linje som gjør at færre grunnløse asylsøkere kommer til landet, og at de som søker asyl får sine søknader behandlet raskt. Anledningen til å trenere hjemsendelse etter avslag må begrenses.

Det var Ap som i sin tid, i 2009, tok initiativ til innstramminger i dette regelverket, som de nå ønsker å liberalisere igjen. Innstrammingen som Jens Stoltenberg innførte førte til at antallet enslige mindreårige gikk ned til under 1000 enslige mindreårige. I 2015 økte antallet enslige mindreårige igjen, som følge av flyktningkrisen på kontinentet. Regjeringen responderte med ytterligere innstramminger, i samarbeid med blant annet Arbeiderpartiet.

Nå opplever Norge på nytt lave ankomster. Ap foreslår igjen å myke opp politikken, og de fortsetter dermed sin tradisjon hvor de endrer sine holdninger til enslige mindreårige i takt med endringer i tilstrømmingen. Den type vingling i asylpolitikken er ikke Norge tjent med. Det er heller ikke flykningene. Det er tvert imot viktig at Norge fører en forutsigbar asyl- og innvandringspolitikk over tid.

Arbeiderpartiet må bestemme seg for hvilken asylpolitikk de vil ha. Ønsker de å liberalisere og åpne opp for at mennesker uten behov for beskyttelse skal få det, så må de si det. Vi ønsker å gi opphold og beskyttelse til dem som har krav på det, men da må også noen få avslag og bli returnert. Ikke minst er dette viktig ettersom vi skal lykkes i å bosette og integrere de nesten 80 000 innvandrerne som har kommet til landet de siste 5 årene.

Sikkerhetssituasjon i Kabul vurderes per i dag å være slik at mange asylsøkere fra andre provinser i Afghanistan etter en konkret vurdering kan henvises dit. Vesten har brukt milliarder av kroner i tiltak for å bedre sikkerheten. Det er også mulig å henvise til internflukt til andre steder i Afghanistan. Det er kun to områder en ikke kan sende flyktninger til. Og det foretas individuelle vurderinger. Det er ikke grunnlag for å si at norsk praksis for asylsøkere fra Afghanistan er vesentlig strengere enn andre europeiske land det er naturlig å sammenligne seg med. Det er heller ingen andre sammenlignbare land som mener at den generelle sikkerhetssituasjonen i Afghanistan tilsier at alle asylsøkere derfra har et beskyttelsesbehov.

Ap er på ville veier i Afghanistan.