«Religiøse årsaker» kan ikke trumfe alt

I Norge aksepterer vi ikke at man forskjellsbehandler kjønn.

Debattinnlegg

Likestilling mellom kjønn er ingen selvfølge. Dette fikk jeg høre mye om under mitt besøk til UN-Women forrige uke. Rettigheter har på ingen måte kommet gratis.

Onsdag ble det kjent at muslimske Jama føler seg diskriminert fordi jobbintervjuet hans hos Posten ble avlyst etter han informerte om at han ikke kunne håndhilse på den kvinnelige lederen av religiøse årsaker. Posten har uttalt at de ikke vil forholde seg til jobbsøkere som ikke vil håndhilse på kvinner.

Jeg støtter Postens avgjørelse fullt ut. Avgjørelsen sender et riktig signal om at de står opp for et inkluderende arbeidsmiljø der man respekterer hverandre som kolleger og medmennesker. I Norge aksepterer vi ikke at man forskjellsbehandler kjønn. Dette er en av våre felles verdier som vi må verne om – selv når den utfordres av religiøse eller kulturelle dogmer.

Men det finnes de som tar debatten inn på ville veier. En liknende sak kom opp i august da en vikar i Oslo-skolen ikke fikk fornyet kontrakt av samme grunn – han nektet å håndhilse på kvinner. Da hevdet likestillings- og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm, at «vi må være åpne for at det finnes andre måter» å hilse på. Bjurstrøm er på villspor. Likestilling handler om å beskytte visse ukrenkelige verdier.

Tro er en privatsak. I privatlivet får folk velge å håndhilse på dem de vil, men som ansatt representerer man et selskap og skal omgås kolleger og kunder. En organisasjon har rett til å sikre at ansatte og kunder blir møtt med respekt.

«Religiøse årsaker» kan ikke fungere som et automatisk trumfkort i møte med norske verdier. Vi er nødt til å være tydelige på hvilke verdier som gjelder i Norge. Hvis vi skal ha troverdighet i likestillingsspørsmål og kvinnekamp, må vi tørre å stå opp for verdier som det norske samfunnet er bygget på: likestilling, åpenhet og gjensidig respekt.