Griegkvartalet bør bejubles

Et nytt operabygg bør føre til reell samordning av Bergens to operavirksomheter.

STORE PLANER: Med lanseringen av planene om et nytt operabygg, er tiden nå inne for samtidig å tenke frem en reell samordning av de to operavirksomhetene, skriver Kristin Knudsen, styreleder i Opera Bergen. Rambøll

Kristin Knudsen
Styreleder i Opera Bergen

Bergens Tidende starter kulturåret 2019 med en gledelig reportasje om et målrettet arbeid med å realisere planer for et operahus i Norges nest største by.

Griegkvartalet er en visjon vi kan samles om.

Savnet av og behovet for et hus for opera og musikkteater har vært stort og tydelig i en årrekke, og initiativet kan være starten på å gjøre drømmen til virkelighet.

Nå når vedtakene er fattet om at Sentralbadet skal bli byens og regionens hus for dans og teater, er det vesentlig at arbeidet for et operahus fortsetter.

Initiativtakerne er klare på at planene må forankres i byen og regionen før en går videre med å involvere staten som medfinansierende aktør.

Les også

Tre av byens rikeste gir millioner for å få et nytt operabygg i Bergen

Det er en klok strategi, ikke minst med tanke på at det fremtidige operahuset vil stå ferdig etter at regionreform er gjennomført og vedtak om ennå uavklarte finansieringsstrukturer er blitt fattet.

Derfor er det svært positivt at tre av byens mesener, sammen med kommune og fylke, viser engasjement og vilje til utvikling av byen, og bidrar til fortsatt bevegelse i prosessen.

Men hva skal et nytt opera- og musikkteaterbygg huse?

Om vi som by og region skal tegne ut en visjon om et operabygg, må vi kunne svare på hva det skal inneholde og hva det skal kunne tilby befolkningen.

Dette er et kjernespørsmål som må besvares dersom planene og viljen til et nytt hus for opera og musikkteater skal bli forankret i byen og regionen på et bredere plan.

Det handler på den ene siden om å kunne forsvare bruken av investeringsmidler og en bærekraftig drift, og på den andre siden om vide og realistiske visjoner om virksomhet og liv i huset.

Et operahus er et hus der kunstarten og kulturuttrykket opera settes i sentrum. Det være seg det store, så vel som det lille formatet, moderne musikkteater så vel som klassiske standardverk, fornøyelse så vel som forargelse.

Et operahus må huse et levende miljø; produksjonsmiljø, et utøvende miljø og kunstnerisk skaperkraft og evne – som med jevn produksjonstakt, antall forestillinger og andre arrangementer kommuniserer og samvirker med et stort, regionalt publikum.

Det må forsvare sin eksistens med sin aktivitet og sin kvalitet på sitt eget kunstfelt og relevans for et lokalt og regionalt publikum – med andre ord; en reell forankring.

Les også

Han blir snart 70. Men først skal Godthard Larsen åpne byens nye konsertscene.

Det finnes gode eksempler i våre nordiske naboland, bl.a. i Malmö – en by med 325.000 innbyggere.

I 1990 ble Malmö Opera selvstendiggjort som egen institusjon for opera og musikkteater, og fikk et klart oppdrag om å bygge kunstarten.

I dag spiller de 150 forestillinger pr. år, har eget orkester, eget kor, stor virksomhet for barn og unge – og har et nedslagsfelt og publikumsantall som gir begrepet regional forankring et innhold vi kan la oss inspirere av.

Bergen har hatt regional operavirksomhet siden 1981, og ble stedet for den første norske regionoperaen (Vest Norges Opera) i 1997.

Regionoperatanken var ny i Norge, og ble gjenstand for kulturpolitiske prosesser og omorganiseringer; den siste i 2005–2007 da Bergen Nasjonale Opera var i støpeskjeen, før BNO i 2008 ble vedtatt og institusjonalisert som regionopera på Vestlandet.

Det var samtidig en organiseringsform som tilfredsstilte statlige instanser slik at noen flere operakroner tilfløt Bergen og Vestlandet.

Av ulike grunner ble det ingen samordning, slik at Bergen de siste ti årene har hatt to operaselskaper. Bergen Nasjonale Opera (BNO), som er innenfor de offentlige tilskuddsordningene, og Opera Bergen, som i all hovedsak er utenfor.

Men begge har gitt byen og regionen unike opplevelser av opera som forførende, forstyrrende og grensesprengende kunstart.

Les også

Gjensydde bukselommer hjelper ingen

Med lanseringen av planene om et nytt operabygg er tiden nå inne for samtidig å tenke frem en reell samordning av de to operavirksomhetene.

Begge har stor variasjon i det å utøve opera, og begge er regionalt forankret og internasjonalt orientert.

Kvalitetene de representerer på kunstneriske, produksjonsmessige og profesjonelle områder må videreføres.

Det vil i sterk grad kunne stimulere til økt kunstproduksjon og økt publikumsoppslutning, og være en sterk inspirasjon til stadig å nytegne visjonene for opera i Bergen.

Samtidig vil forutsetningene som lå i de politiske vedtakene kunne oppfylles.

MER SÅNN? Fra BNOs oppsetning av «Candide» i fjor. «Et operahus er et hus der kunstarten og kulturuttrykket opera settes i sentrum. Det være seg det store så vel som det lille formatet, moderne musikkteater så vel som klassiske standardverk, fornøyelse så vel som forargelse», skriver Kristin Knudsen. Fred Ivar Utsi Klemetsen

Bergen Nasjonale Opera skal i løpet av denne våren tilsette ny operasjef.

I denne prosessen bør styret lete etter en person som ser visjonen om eget operahus i Griegkvartalet i sammenheng med det å videreutvikle regionalt forankret opera som egen og selvstendig kunstart og virksomhet.

Dette bør gjøres like mye av hensyn til kunstnere, utøvere og publikum, som til den fortsatte utviklingen av kulturbyen Bergen.

Det vil være den beste forutsetningen for en regional og lokal forankring av operavirksomheten her vest.

Samtidig kan det gi en garanti for at et sårt tiltrengt og vel fortjent operahus i Bergen kan virkeliggjøres og bejubles.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg