En av historiens største tragedier utspilte seg fra august 2014 i Shengal-fjellene, den religiøse gruppen jesidienes hellige fjell i Kurdistan. Bilder av likviderte, lemlestede kvinner, menn og barn gikk verden rundt. Den islamske staten (IS) hadde startet folkemordet, en etnisk rensing mot jesidi-kurdere som de anså som djeveldyrkere. Valget var døden eller konvertering til islam.

Nadia Murad (25), en av vinnerne av årets Nobels fredspris, tilhører jesidi-minoriteten i det nordlige Irak. Landsbyen hun bodde i, Kocho, ble angrepet av IS, og hun ble borført og misbrukt sammen med søstrene sine. Murad mistet begge foreldrene sin og seks av ni brødre i folkemordet.

Historien om jesidiene er historien om fattige og forfulgte mennesker som er utsatt for massiv forfølgelse og diskriminering. De er alltid blitt betraktet som annerledes, uønsket og til tider forfulgt og tvangsflyttet fra sine hjem, ifølge den svenske misjonæren Maria Anholm. Hun tilbrakte 50 år av livet sitt blant kurdiske jesidier.

Den allmenne oppfatningen var at muslimene trygt kunne begå grusomheter mot jesidiene siden de anså dem som djevelens barn. Anholm skriver at kjøpmenn med jesidi-bakgrunn var utsatt på markedene. Når en jezidikjøpmann var uenig om pris, kunne muslimer rope det skjebnesvangre ordet «djevel», hvorpå kjøpmannen umiddelbart måtte etterlate alle varene sine på markedet og flykte.

Det er anslått at over 300.000 jesidier er siden 2014 fordrevet fra sitt historiske hjemland Kurdistan.

Over 5000 kvinner ble tatt til fange under IS-angrepet i 2014. Noen av dem begravd levende, andre voldtatt eller solgt som slaver på det åpne sexmarkedet. IS brukte seksuell vold som ledd i etnisk rensing. Intensjonen var å svekke integriteten i fellesskapet. Bortføring av kurdiske kvinner ble brukt for å underlegge seg hele samfunnet, spre frykt, ødelegge familier og folks moral.

Historikeren Fuccaro beskriver hvordan jesidiene ble definert som vantro av det osmanske riket og utsatt for undertrykking, forfølgelse og massakrer mot slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet.

I det osmanske riket ble jesidier rangert på de laveste trinnene av samfunnsordenen. Siden de ikke var muslimer, hadde de ingen juridisk status, og de fikk for eksempel ikke lov til å delta i militærtjeneste. Istedenfor var de pålagt å betale skatt til riket.

TVANGSFLYTTET: Jesidiene er alltid blitt betraktet som annerledes, uønsket og til tider forfulgt og tvangsflyttet fra sine hjem, skriver Haci Akman. Bildet er fra da årets nobelprisvinner, Nadia Murat, for første gang besøkte landsbyen sin Kocho i fjor etter at hun ble fanget av IS under massakren i 2014.
NTB scanpix (arkiv)

Behandlingen av jesidiene var hard under det osmanske riket i løpet av det 18. århundre og første halvdel av det 19. århundre. Gjentatte massakrer resulterte i at antallet sank betraktelig i Syria og Tyrkia, og jesidi-samfunnet ble nesten utryddet.

Flere militære operasjoner ble organisert mot folkegruppen av tyrkiske guvernører i de kurdiske byene Diyarbakir, Mosul og Bagdad. Målet var å tvinge jesidiene til å konvertere til islam.

Under Saddam Hussein ble jesidiene utsatt for forfølgelse på lik linje med andre kurdere. Et unntak kunne gjøres for dem som erklærte seg som arabere og frasa seg sin kurdiske tilhørighet. De andre ble tvangsflyttet langt fra deres historiske territorium i Kurdistan, og områder som tilhørte jesidier, ble arabifisert under Saddam.

Byen Shengal ble avfolket i 1965 og i periodene 1973–1975 og 1986–1987. Innbyggere i omkring 400 landsbyer ble tvangsflyttet til såkalte oppsamlings- eller modellandsbyer, langt vekk fra deres opprinnelige landområder.

Siden jesidiene gjennom historien har vært forfulgt, er de blitt et mer lukket trossamfunn, som igjen har ført til usanne historier om dem, ifølge religionsviteren Omarkhali.

Folkegruppes erfaringer og ikke minst de grusomme overgrepene begått av IS har gitt en fundamental vekkelse blant kurderne, i kurdisk selvforståelse og for kurdisk identitet, og har på mange måter styrket kampen for kurdernes grunnleggende politiske rettigheter. Folkemordet i Shengal har skapt et dypt sår hos jesidiene og andre kurdere som det vil ta uendeligheter med tid å lege.