Vi kan lære av farmor

Det meste som lages i dag blir til avfall etter bruk. Det er ikke bærekraftig.

Publisert: Publisert:

FLERE TANKER: Jeg maner ikke til pietisme, men tror vi med fordel kan ha flere verdier i likningen når vi skal lage nye løsninger, skriver Monica Hannestad. Foto: Arkivfoto: Odd E. Nerbø

Debattinnlegg

Monica Hannestad
Partner, Demos Norge

Min farmor gjorde seg nytte av alt. Inne på grovkjøkkenet hang det poser og duker og all verdens ulike greier til tørk. I kjøleskapet sto det ting som jeg mistenker at hun heller ikke alltid kjente igjen til slutt. Men verdens beste mat lagde hun, og der var alltid mat å få. Farmor hadde alltid tid.

Hun var vaskedame på Reklametrykk i deltidsstilling og farfar var rørlegger hos Grevstad. I helgene, med to-bussen på lørdag, etter hun hadde vasket, tok de bussen til sin lille perle av en hytte på Sotra.

Standarden var enkel med kun kaldt vann, og opprevne skjorter og hullete strømper gjorde nytten som isolasjon. Bosset gravde de ned. Det vet jeg godt, for hver gang vi setter en spade i jorden finner vi spor fra fordums tid.

En gang i året dro de til Gran Canaria. De var på det første flyet som noen gang gikk fra Bergen med Saga Solreiser. Eller kanskje var det Ving. Farmor var spesielt stolt, takknemlig og bare smilte. For hun smilte så å si alltid, og når hun gråt var det med hele seg.

Les også

Det trengs en ny logikk for økonomisk vekst

Hun hadde rødlakkerte negler, preget av hennes deltidsjobb, men alltid lakket. En krokete langfinger etter kråkebollen som hadde satt sitt spor etter greing av et garn. Hun hadde hårnett, elnett og hjemmepermanent.

På badet sto såper formet som ender og hunder. Det var varmeelement i taket og iskaldt på gulvet. Med plass til badekar, og kaldt og varmt vann i springen.

Livet gikk sakte hjemme hos farmor og farfar. Etter middag var det helt stille i stuen. Farfar satt i stolen og sov. Jeg undret meg over at det gikk an å sitte og sove. Snorkende.

Jeg tenker mye på dem i dag. Dersom vi kombinerer læring fra farmors nøysomhet og saktegående liv, med grunnleggende prinsipper fra naturen, kan vi skape løsninger som både blir bra for oss mennesker, for planeten og som vil gi helt nye tjenester og produkter i markedet.

Les også

Ny undersøkelse: Bedrifter mangler konkrete bærekraftsmål

91 prosent av jordens ressurser blir i dag avfall viser Circularity Gap Report. Det meste produseres kun for å brukes i en begrenset periode og for så å bli boss. Det er ikke bærekraftig. Vi må ta oss kraftig sammen. Hvordan kan vi se på produksjonssyklusene våre på nytt?

Husker du illustrasjonen fra naturfagsboken på ungdomsskolen? Der den lille kaninen bæsjet, bæsjen ble brutt ned i jorden av makk og bakterier, det kom regn på og opp vokste nytt gress kaninen kunne spise? Den enes bæsj blir en annens mat. Det er dette som er sirkulærøkonomi.

Jeg maner ikke til pietisme eller at vi skal sette oss tilbake til etterkrigstidens standarder. Jeg tror bare vi med fordel kan ha flere verdier i likningen når vi skal lage nye løsninger.

Vi har jo tross alt bare dette ene livet. Det hadde vært så digg om vi kunne gitt de beste forutsetninger videre til de som kommer etter oss. Og som også bare har sitt ene liv. Hvem vet, kanskje jeg også da kan få gleden av å bli farmor en dag.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg