Grønn næringsutvikling i revers

Investeringene i fornybar kraft vil utebli dersom Sanderud-utvalgets forslag går gjennom.

Debattinnlegg

Småkraften har blitt en viktig og grønn vestlandsnæring med betydelig lokal verdiskapning. Mange familier og selskaper på Vestlandet har bygget grønn kompetanse og fornybar energi. Rammevilkårene har lagt til rette for stor verdiskapningen i regionen.

Nå vil Sanderud-utvalget sette hele utviklingen i revers.

Med sine bratte fjell og store nedbørsmengder, har Vestlandet naturgitte muligheter for produksjon av småkraft. Vestlandet er i dag en drivkraft for grønn næringsutvikling. Slik vi i tidligere tiår brukte små vassdrag til kvernhus, sager og lokale elektrisitetsverk, utnytter vi nå den samme rene kraften til å skape grønn elektrisitet.

En kompetent ny generasjon av kraftverksmennesker har vokst ut av regionen – fra utvikling til forvaltning. Ikke minst som leverandører til alt fra elektronikk og mekanikk til bygg og anlegg. Bergen er nå kanskje verdens småkrafthovedstad.

I 2014 bedret Solberg-regjeringen rammevilkårene for småkraften. Det har bidratt til å legge til rette for en positiv utvikling i næringen.

Nå har kraftskatteutvalget foreslått en 180 graders kuvending med innføring av en ekstra overskuddsuavhengig skatt på 39 prosent: Grunnrenteskatten. Dette er foreslått på en næring som allerede skattlegges hardere enn annet næringsliv.

Næringen betaler nemlig allerede mellom 30 og 60 prosent skatt. Dersom forslaget blir gjennomført, vil konsekvensene bli dramatiske for utviklingen av grønne verdier som hele landet er avhengige av for å lykkes med det grønne skiftet.

Investeringer i småkraften er generasjonsinvesteringer. Den som investerer med så langt perspektiv, er helt avhengig av stabile rammevilkår. Dette har vært Norges styrke.

Går man tilbake på rammevilkår som har fungert, vil familiene og investorene som taper på endrede vilkår forbli historiske sannhetsvitner om manglende forutsigbarhet og troverdighet i norsk fornybar politikk.

Klimautfordringene er globale, men investeringene i fornybar energi gjøres lokalt. Småkraften er bygget opp ved at eierskapet til naturressursen forblir hos lokale grunneiere. Det sikrer at store deler av verdiskapningen blir igjen lokalt, uavhengig av hvem som bygger, finansierer eller eier selve kraftverket.

Kraftskatteutvalget forslag betyr at mye av verdiskapningen over tid tas fra lokale grunneiere og overføres til staten. Forslaget er i praksis en distriktsskatt som resulterer i at ulempene forblir lokale, mens verdiene forsvinner.

Et småkraftverk kan se flott ut på tegnebrettet til en konsulent, men man må bruke tid i terrenget og snakke med dem som bor rundt elvene for å være sikker på at småkraftverket vil fungere i praksis.

I løpet av året kraftskatteutvalget har arbeidet, fikk småkraftbransjen til sammen 10 minutter (!) for å forklare hvordan vår bransje fungerer. Rapporten vurderer ikke hvordan bransjen leier naturressursen fra lokale eiere eller hvordan den finansierer utbyggingene.

Utvalget har ikke vurdert hva slags finansiell avkastning bransjen har, eller at småkraften (uten grunnrenteskatt) i fire av de siste fem årene har lavere avkastning etter skatt enn storkraften har (med grunnrenteskatt). Utvalget kan ikke engang ha vurdert hva slags praktisk effekt forslaget vil ha om det blir innført.

Det henger ikke på greip når utvalget frister med 850 millioner i økt skatteutbytte til staten, samtidig som de 215 selskapene som utgjør den uavhengige småkraftbransjen hadde samlet overskudd på 200 millioner i rekordåret 2018. Forslaget fremstår da som en helt teoretisk skrivebordsøvelse.

Kraftskatteutvalgets forslag vil sette grønn næringsutvikling på Vestlandet i revers. Utvalget mener nok selv at deres skrivebordsteori fører til mer fornybar energi og større kake.

Vi som kjenner bransjen og virkeligheten vet at effekten blir den motsatte – kaken blir mindre fordi investeringer i fornybar energi uteblir.