Grunnlovens vern av kommende generasjoner

Det skoleelevene klimastreiker for, er ganske enkelt deres rett.

FORPLIKTET: Ut fra Grunnlovens beskyttelse av retten til kommende generasjoner, er regjering og storting nødt til å gjøre sitt ytterste for å hindre ødeleggelser, skriver Dag Øistein Endsjø. Håkon Mosvold Larsen

Debattinnlegg

Dag Øistein Endsjø
Professor, religionshistorie ved Universitetet i Oslo

Grunnloven beskytter retten til naturmangfold og et sunt miljø, ikke bare for oss, men for kommende generasjoner. Kanskje på tide at regjering, storting og rettsvesen tar konsekvensene av dette.

Grunnloven § 112, den såkalte miljøparagrafen, slår fast at «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.» Og dette gjelder altså ikke bare oss i dag: «Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»

Som grunnlovsbestemmelse er dette en av rammene for all politikk og all annen lovgivning. Vi har ikke annet alternativ enn å ta hensyn til kommende generasjoner. Som miljøparagrafen også poengterer: «Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.» Dagens klimastreikende ungdom er slik selve bildet på hvem politikken må ta hensyn til.

Dag Øistein Endsjø Privat

Idet Norges totalutslipp av klimagasser fremdeles ikke går ned og målene i klimaforliket for 2020 allerede er gitt opp, er det vanskelig å se hvordan dagens klimapolitikk kan være i overensstemmelse med Grunnlovens krav.

Klimarisikoutvalget som regjeringen selv utnevnte, konkluderer i stedet med at om «klimapolitikken fortsetter som i dag» vil det føre til ødeleggelse av «større økosystemer», «økning i ekstremværhendelser,» «redusert matsikkerhet,» og «omfattende» folkeforflytninger.

For generasjonene etter oss kan det bli slik: «Mye av livet på land og i havet dør ut,» «deler av jorden [blir] nær ulevelig,» og det er «høyst usikkert» om menneskeheten i det hele tatt kan «tilpasse seg slike endringer.»

Som påpekt av blant annet FNs Naturpanel, står vi overfor en naturkrise som er like alvorlig som klimakrisen. Enorme miljøødeleggelser skapt av overforbruket av jordens ressurser, truer hele økosystemer, en million dyre- og plantearter med utryddelse og også vår egen eksistens.

Bare i Norge er hver femte art truet allerede nå, primært på grunn av arealødeleggelser.

Ut fra Grunnlovens beskyttelse av retten til kommende generasjoner, er regjering og storting nødt til å gjøre sitt ytterste for å hindre også slike fortsatte ødeleggelser. Det er vanskelig å se annet enn at dette innebærer at de må stoppe ytterligere nedbygging av naturen og stanse all jakt på truede dyr og alle de andre artene som allerede sliter på grunn av klimaendringene. Ikke minst må de systematisk stimulere et mer bærekraftig forbruk: Mer vegetarprodukter, gjenbruk, og nære opplevelser, mindre kjøtt, forbruksvarer og fly.

Les også

Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge

Mens en del politikere er bekymret over at nødvendige klima- og miljøtiltak kan støte velgere bort, viser Grunnloven vei. Den bare slår fast at vi ikke kan annet enn å «iverksette tiltak» for å sikre barnebarn og deres barn en fremtid. Det er dette politikere må fortellere sine velgere.

Politikere som arbeider for sterkere fokus på klima og natur, kan også bruke Grunnlovens miljøparagraf mer aktivt. Grunnloven gir dem ikke bare rett, men viser hvordan de kan legge kravet om et sunt miljø og naturmangfold for etterslekten til grunn i enhver politisk debatt som berører klima, miljø- og dyrevern.

Også rettsvesenet er bundet av Grunnlovens beskyttelse av kommende generasjoner, og forpliktet til å sikre at regjering og storting følger opp om noen går til sak for å sikre dette. Den generelle grunnlovfestede prøvingsretten gir enhver rett å be domstolene vurdere om lover og andre politiske vedtak er i overensstemmelse med Grunnloven.

Det er allerede to saker i rettsvesenet som handler nettopp om Grunnlovens miljøparagraf, WWFs ulvesøksmål og klimasøksmålet om oljeleting i Barentshavet. Behandlingene av begge rettssakene til nå vitner dessverre først og fremst om at selv domstolene overser Grunnlovens vern «også for etterslekten».

Samtidig som begge de to pågående sakene er viktige, gir Grunnlovens vern for kommende generasjoner grunnlag for en atskillig mer omfattende sak på vegne av dem som kommer etter oss. For dette handler om nesten alt ved dagens politikk.

Om ikke regjering og storting endelig gjør det de er forpliktet til, er det bare å håpe at forkjempere for klima, miljø, dyrevern og barn går sammen i en felles sak og ber domstolene vurdere hele den nåværende miljø- og klimapolitikken i lyset av Grunnlovens vern av miljø og naturmangfold for etterslekten. For det handler om deres fremtid.

For Grunnloven sier det selvsagte: Vi har ingen rett til å frata kommende generasjoner et sunt miljø og det mangfoldet av dyr og planter vi har rundt oss i dag.