Vi oljearbeidere er del av løsningen på klimautfordringene

Vi kommer til å trenge oljegeologer i mange tiår fremover.

Publisert: Publisert:

OLJESKAM: Jeg husker veldig godt da studentene i 2015 fortalte at de ikke lengre turte å si at de studerte geologi. Det som tidligere var et helteyrke, var plutselig assosiert med skamfølelse, skriver Jonny Hesthammer. Foto: Arne Beck

Debattinnlegg

Jonny Hesthammer
Tidligere professor i geologi og geofysikk ved UiB, nå CEO i M Vest Energy

Foto: Privat

Vi som er oljearbeidere, er stolt over det vi gjør, og har også tro på at vi er en del av løsningen på klimautfordringene. For å komme i mål, må vi samarbeide nasjonalt og internasjonalt.

I BT 3.9 svarer Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg på et innlegg fra Bjørghild des Bouvrie. Hun skriver at det ikke er i oljearbeidernes interesse å dyrke en livsløgn og nekte for at konsekvensene av olje- og gassproduksjon har betydning. Innlegget nærmest trygler om svar på tiltale, og det er bra at vår minister kommer på banen.

I en kronikk i BT 1.9 forklarer jeg at vi er nødt til å forholde oss til fakta heller enn følelser, når klimaløsninger skal skisseres. Og her ligger problemet.

Bouvrie er følelsesstyrt når hun korrekt påpeker at vi har en stor klimautfordring. I 2018 slapp vi ut 37 milliarder tonn menneskeskapt CO₂. Bouvrie har rett når hun sier at utslippene må ned, og at Norge må bidra. Derimot tar hun feil når hun foreslår en løsning.

Freiberg er ikke uenig i at vi har en klimautfordring, men han blir provosert på oljearbeidernes vegne når skamfølelse skal danne grunnlag for handling.

Jeg har undervist geologer i 16 år og har opplevd flere oppturer og nedturer i oljebransjen. Det som var spesielt med oljekrisen, var at klimadebatten samtidig tok av. Og skyld skulle fordeles.

Jeg husker veldig godt da studentene i 2015 fortalte meg at de ikke lengre turte å si at de studerte geologi. Det som tidligere var et helteyrke, var plutselig blitt assosiert med skamfølelse.

Det er synd, for vi kommer til å trenge oljegeologer i mange tiår fremover. La meg forklare hvorfor med utgangspunkt i hva Klimapanelet sier, under antakelsen om at både Bouvrie og Freiberg lener seg til deres anbefalinger.

Klimapanelet laget i 2018 en rapport basert på Paris-avtalens mål om å holde global temperaturstigning godt under 2 grader i forhold til førindustriell tid og helst under 1,5 grader. De har evaluert ikke mindre enn 89 forskjellige scenarioer for å finne ut hva som må til for å nå målet, og lister opp medianverdier for disse.

Ikke overraskende viser disse at fornybar må dominere energitilbudet i 2050. Det er heller ikke overraskende at kullkraft må nærme seg null. Mer overraskende for mange er det at kjernekraft må økes kraftig i forhold til i dag.

Så kommer et viktig poeng: Fossil energi i form av olje og gass vil utgjøre en tredjedel av energitilbudet i 2050. Visste du det, Bouvrie? Jeg tipper at Freiberg vet det og nettopp derfor poengterer at Norge kan bidra til å redusere utslippene.

Hvordan i alle dager skal vi da nå 1,5 gradersmålet, som viser at vi må halvere dagens CO₂-utslipp innen 2030 og ha null utslipp i 2050? Det gjør vi ved at fornybart erstatter kull og reduserer mesteparten av utslippene.

Så vil hvert kjernekraftverk som bygges, erstatte kullrelaterte CO₂-utslipp med 7–8 millioner tonn hvert år.

Sist, men ikke minst, vil omfattende karbonlagring tillate fortsatt bruk av fossile energikilder. Miksen av disse tre tiltakene vil til syvende og sist tillate at utslippene blir null.

Norge har et enormt potensial til å bidra med kunnskaps- og teknologieksport. Det krever bare at vi samarbeider om å få det til.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg