Økonomer løser klimakrisen

Teknologer og økonomer er som siamesiske tvillinger.

En sommer står for døren, og med den kommer også beskjeden til mange tusen håpefulle studenter om de har fått sitt første valg av studiested og utdanning innvilget.

For mange er valg av studier ikke bare styrt av ønsker om en spennende jobb, men også av et ønske om å bidra til å løse globale utfordringer som for eksempel klimakrisen. Hvordan svarer økonomiutdanning på dette?

Nobelprisvinner Milton Friedmans tese om at et firmas første og største sosiale oppgave er å tjene penger, har paradoksalt nok brakt utallige økonomer og ledere vekk fra miljøtenkning. Denne doktrinen står i dag for fall – heldigvis!

Studentene Benedikt Goodman, Gustav Hallding og Lars Olav Flakkenberg viser prisverdig mot og pågåenhet når de i sitt debattinnlegg i DN 25. april utfordrer sine økonomiske læremestre, deres forskning og økonomiens teoriutvikling og evne til å løse klimakrisen.

De mener virkeligheten knapt eksisterer i klasserommet på økonomistudiene, og at de ikke får verktøyene som trengs for å løse klimakrisen. Inntrykket som dannes er at det bare er teknologer som kan «redde verden» gjennom teknologiske innovasjoner. Faktum er at teknologer og økonomer er som yin og yang – to komplementære fagutdanninger.

Norge har gjennom tiår utdannet fremragende teknologer som blant annet har bidratt til å muliggjøre oljeeventyret. I ytterkanten av eksisterende kunnskap har de utviklet løsninger som har gitt nasjonen ufattelig rikdom. Utvilsomt vil og kan norske teknologer utvikle nye løsninger som kan bidra til å løse klimakrisen. Men økonomene kan også bidra:

1. Økonomer med bakgrunn i markedsføring kan bringe løsningen ut til et større publikum på en økonomisk lønnsom måte, og dermed høste klimamessige effekter av innovasjonene fortere. Det Amerikanske selskapet Beyond Meat lager plantebaserte hamburgere. Mens teknologer bidro til å komme frem til produksjonsprosessen, var det økonomer som kommersialiserte innovasjonen og tok selskapet til børs.
2. Økonomene med bakgrunn i atferdsøkonomi kan hjelpe lovgiverne til å forstå hvordan man kan «dulte» innbyggere og ledere i en mer bærekraftig retning. I Portugal har politikerne blant annet bygget ut et omfattende sykkelnettverk for å dulte flere innbyggere til en mer helsefremmende livsstil.
3. Økonomer med bakgrunn i finans kan hjelpe ledere eller investorer til å velge lønnsomme prosjekter som har en sterkere sosial og miljømessig profil. Fra regnskapslitteraturen har uttrykket «Tre-dobbel bunnlinje» vokst frem. Den «riktige» bunnlinjen balanserer tre forhold: lønnsomhet, mennesker og planeten.

Selv om ting tar tid, vil kundenes miljøbevisste valg presse dagens ledere til atferdsendring for å ikke miste kunder eller aksjeverdi. Er det noe økonomer kan, er det å regne på effekten av å miste kunder på fremtidig omsetning og firmaverdi dersom bedriftene ikke imøtekommer kundenes forventninger til miljø eller forretningspraksis.

Det Amerikanske flyselskapet United Airlines mistet én milliard dollar i børsverdi etter at de slepte en passasjer av et overbooket fly. Den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg og det svenske nyordet «flyskam» og det norske «oljeskam», som treffer dem som arbeider i oljebransjen, bør derfor skremme både SAS, Norwegian, og Equinor.

De økonomiske effektene av kundefrafall grunnet «influensere» på sosiale medier og folks klimabevissthet, er et sterkt insentiv for deres ledere til å foreta flere og bedre miljøbeslutninger med hensyn til utskifting av fly, bruk av mer miljøvennlig drivstoff, eller stimulere el-teknologien.

På lang sikt vil vi se at dagens økonomistudenter – morgendagens ledere – i større grad vil være mer opptatt av miljø og business, samtidig som de har blitt eksponert for ulike teorier og forskning, som for eksempel nudging (forsøk på å «dytte» folks atferd i en god retning), bærekraftige forretningsmodeller, sirkulærøkonomi og betydningen av tredobbel bunnlinje innenfor rammene av et økonomisk og miljømessig bærekraftig næringsliv.

Det som virkelig vil bidra til å løse klimakrisen er når teorier og forskning påvirker kunder og innbyggere til å velge produkter, tjenester, og virksomheter som fremmer en bærekraftig livsstil, og velge bort de andre.

Det er her økonomer kan bidra ved å analysere hvordan mennesker i rollen som politikere, ledere, kunder, eller innbyggere på enklest mulig måte kan endre atferd for å ta de riktige miljøvalgene. Da får vi en «tipping point»-effekt. Dette er pensum i dagens økonomiutdanning. Det er dette som gjør at økonomer og teknologer er i et gjensidig avhengighetsforhold for blant annet å løse klimakrisen.