Jeg har aldri angret på valget jeg tok

Det skal mot til å gå andre veier, men man får et rikere liv.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Året var 1987. Jeg satt meg intetanende ned i befalsforlegningen i Sjøforsvaret for å se filmen som akkurat hadde startet. Det jeg ikke visste, var at de hadde satt på en skrekkfilm.

Jeg fikk mareritt lenge etterpå. Hva filmen het? Jo, den het «Eksorsisten», og jeg anbefaler den virkelig ikke. Filmen handler om en ung jente man mente var besatt, og et par katolske prester som skulle hjelpe henne.

Filmen fikk meg i hvert fall til å søke etter svar. Jeg ville konfrontere denne frykten jeg hadde i meg, og ikke minst spørsmålet om det finnes noe liv etter døden ... og andre mysterier. Men hvor i alle dager finner man svar på et slikt stort eksistensielt spørsmål?

For min del var det via nær døden-opplevelser. Og jeg fant svar! Min klare konklusjon etter å ha studert fenomenet i nesten to år, var at livet fortsetter. Vi endrer bare form. Dette har jeg skrevet litt om i kronikken «Hvor farlig er det å dø, egentlig?»

Denne innsikten endret livet mitt enormt, og gjorde at jeg plutselig ble opptatt av spiritualitet og mysterier. Jeg fant også ut at helvete og Satan ikke fantes, men at de var en menneskelig konstruksjon, i likhet med en rekke andre religiøse dogmer, for eksempel at vi bare har ett liv, noe som er fullstendig ulogisk.

Det er også ulogisk at noe bare kan oppstå av seg selv, som universet og vi mennesker. Og hvor kommer våre følelser, som kjærlighet, fra? Det må være en ufattelig intelligens bak som vi bare så vidt har begynt å forstå.

Når du skifter perspektiv såpass mye, begynner familie og venner å stille spørsmål. Hva har skjedd med Henning? Folk blir usikker på det ukjente. De aller fleste har taklet det helt greit. I en slik prosess mister man noen, men får samtidig nye venner. Min erfaring er at det er viktig å være en del av et fellesskap og ha noen å snakke med som forstår en.

Det er klart at mitt skifte av verdisyn medførte endringer og utfordringer. Plutselig hadde ikke det materielle så stor betydning lenger. Og tro meg, det er andre ting som er langt viktigere, som venner, familie, andre fellesskap og ikke minst gleden ved å gi.

Vår mer eller mindre egoistiske forbrukskultur er egentlig bare et substitutt for åndelige verdier og mening. Det er en kultur som medfører tomhet, og i verste fall gjør oss både ulykkelige og syke. For ikke å snakke om at vårt enorme forbruk har gjort jorden syk med feber.

Etter hvert ble jeg også opptatt av mine medmennesker – og hvordan vi kan forbedre samfunnet, minske ulikhet og ta vare på naturen. Jobbmessig var det viktig for meg å drive med noe jeg likte og som føltes meningsfullt. Jeg startet da også et magasin og forlag som jeg drev i mange år.

I den forbindelse intervjuet jeg en dag en svensk kvinne, Helena Steiner-Hornsteyn, som bodde i USA og hadde jobbet mye med kjendiser i Hollywood. Hun fortalte hva hun mente var den største helsemessige utfordringen for folk. Ganske kontant sa hun stress, fordi det bringer oss i ubalanse på så mange plan.

Uforklarlige ting har vi opplevd flere ganger, kanskje spesielt i England. I rundt ti år på rad tok vi med oss nordmenn for å se på kornsirkler, disse merkelige mønstrene som oppstår i kornåkrene. Vi hadde pressen med oss flere ganger, bl.a. Aftenposten.

Selv opplevde jeg at et par av mine digitalkamera sluttet å fungere i kornsirkler, og vi var flere, meg selv inkludert, som så et lysende objekt som beveget seg inn og ut av en sky.

To ganger har jeg invitert en kjent amerikaner, Neale Donald Walsch, til å holde foredrag her i Bergen, sist gang i Grieghallen. På norsk er bøkene hans kjent som «Himmelske Samtaler», med spirituelle budskap.

Essensen i det han vil formidle, er at vi har tatt feil og misforstått mye av det åndelige. Eller som han selv sier: Religion er et forsøk på å snakke om det usnakkbare. Resultatet blir ikke spesielt godt.

Livet byr på overraskelser, men det er også det som gjør det så spennende, for vi vet ikke alltid hva som er rundt neste sving. Det veivalget jeg tok for mange år siden, angrer jeg overhodet ikke på, og det er ikke lenger så uvanlig. Det mange rynket på nesen over før, er helt normalt i dag: yoga for eksempel, eller det å være veganer eller klimaaktivist.

Det skal mot til å gå andre veier, men man får et rikere liv. Min erfaring er at mange muligheter åpner seg når man først har bestemt seg og tar det første steget. Og drøm gjerne stort, det er ikke grenser for hva vi mennesker er i stand til.

Det er hovedsakelig de som bryter ut av flokken og gjør noe annerledes, som setter spor og forandrer verden. Kanskje det er deg?