Bystyret i Bergen har med Diane Berbain, 3. vararepresentant og gruppesekretær for Miljøpartiet De Grønne, en representant med fransk statsborgerskap. Som fransk statsborger har hun stemmerett og valgbarhet i Norge ved kommunestyre— og fylkestingsvalg.Jeg har flyttet fra Bergen til Frankrike. Som norsk statsborger har jeg ikke stemmerett i min franske bostedskommune.

Ulike regler

EU-borgere i Norge har stemmerett og valgbarhet ved kommunestyre- og fylkestingsvalg mens nordmenn i mange EU-land ikke har stemmerett i det hele tatt. Hvorfor har ikke Norge i forbindelse med EØS-avtalen sørget for at norske statsborgere bosatt i land i den Europeiske Union fikk stemmerett ved lokalvalg på samme måte som EU-borgere i Norge? Gjensidighet er jo ellers et grunnleggende prinsipp i forhold til rettighetene i EU/EØS.

Alle utenlandske innbyggere som har bodd minst tre år i Norge har stemmerett og valgbarhet ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Statsborgere fra de nordiske landene har stemmerett allerede fra det første året de bosetter seg i Norge.

I nesten halvparten av EU-landene har ikke norske statsborgere stemmerett i det hele tatt.

EU-borgere som er bosatt i et annet EU-land enn hjemlandet har stemmerett ved lokalvalg i sin bostedskommune. For norske statsborgere er det derimot overlatt til det enkelte EU-land om stemmeretten innvilges.

Nesten halvparten

Som andre statsborgere fra land utenfor EU kan nordmenn få innvilget stemmerett ved lokalvalg i seks EU-land etter minst fem års botid (Belgia, Litauen, Luxembourg, Nederland, Slovenia, Ungarn) etter minst åtte års botid (Slovakia) eller lang botid (Estland), og til dels andre spesifiserte forutsetninger. Dessuten innvilges det i fire av disse landene bare stemmerett og ikke valgbarhet (Belgia, Estland, Slovenia, Ungarn). Irland har gitt alle fast bosatte utenlandske statsborgere stemmerett og valgbarhet ved lokalvalg etter de samme reglene som gjelder for Irlands egne statsborgere.

I 13 andre land er stemmeretten ved lokalvalgene utelukkende forbeholdt EU-borgere.

Nordmenn har som alle EØS/EU-borgere rett til å arbeide, studere og bosette seg i andre land i EU/EØS. Men når det gjelder lokalvalg i bostedskommunen så anvendes gjensidighetsprinsippet bare i de tre nordiske EU-landene Danmark, Sverige og Finland. Selv om Portugal og Spania legger resiprositet til grunn for nordmenns stemmerett, så gjelder andre betingelser for norske statsborgere i disse landene enn for portugisiske og spanske statsborgere i Norge. I nesten halvparten av EU-landene har ikke norske statsborgere stemmerett i det hele tatt.

Grunnlaget for demokratiet

Stemmeretten er selve grunnlaget for demokratiet, og en viktig rettighet for den enkelte innbygger. Å kunne stemme og å være valgbar ved lokalvalg i bostedskommunen, gir mulighet for innflytelse over kommunens avgjørelser på områder som direkte berører den enkeltes liv, som for eksempel kommunens infrastruktur, lokale skatter og avgifter, skolepolitikk, eldreomsorg og kulturtilbud.

Allerede for 32 år siden ga Norge stemmerett ved lokalvalg til utenlandske statsborgere og dermed sett betydningen av å gi alle innbyggerne mulighet til å engasjere seg i det politiske livet. Som norsk statsborger bosatt i Frankrike vil jeg oppfordre norske politikere til snarest mulig å innlede forhandlinger med den Europeiske Union om norske statsborgeres stemmerett i EU.

Med utgangspunkt i den gjensidigheten som ellers danner grunnlaget for avtaler med EU, burde gjensidig stemmerett og valgbarhet for EU-borgere bosatt i Norge og norske statsborgere bosatt i EU-land være en selvfølgelighet.