Ta dataspill mer på alvor

Norge trenger et digitalt kulturløft.

PÅ ALVOR: Spill er ikke film, musikk eller teater. Det er noe helt eget, og slik må det også forvaltes. Det må kulturminister Helleland huske når kulturmeldingen skal legges frem, mener innsenderne. Scanpix

  • Fredrik Vaaheim
    Generalsekretær i KANDU

Hundrevis av spillutviklere er denne uken samlet i Grieghallen på «Konsoll», den norske spillindustriens møteplass. Samtidig jobber regjeringen med en ny kulturmelding, en stortingsmelding som skal peke ut kursen for norsk kultur fremover.

Hvorfor kom ingen med gode nyheter?

Statens forvaltning av spillbransjen og den digitale kulturen har ikke gitt resultater, selv etter flere tiår med muligheter for å bygge et rikt og spennende kulturfelt. Det er på tross av, ikke på grunn av, forvaltningen av dette store kulturfeltet at det norske spillmiljøet har overlevd.

Les også

«Ungdomstiden var tung og vanskelig. Dataspill var redningen min.»

Dataspill er en av de største kulturindustriene i verden, større enn film og musikk. Bare i Sverige omsatte bransjen i 2015 for ni milliarder kroner - grovt regnet 30 ganger så mye som i Norge. Et overveldende flertall av norske unge spiller dataspill, mange hver dag, ifølge Medietilsynet.

Likevel synes ikke verken stat eller kommune å ta kulturen på alvor.

Spill er åpenbart en helt egen kulturgren, men i dag kommer mesteparten av tilskuddene til bransjen over det samme budsjettet som norsk filmproduksjon. Det er ingen som vinner når film- og spillselskapene må slåss for å kunne eksistere.

Også forbrukerne er glemt. Du trenger ikke mange hender for å telle hvor mange kommuner som har egne tilbud for data- og spillinteresserte unge. På tross av at det eksisterer en misoppfatning av at unge datainteresserte faller utenfor og blir «problemspillere», vises det liten vilje til å skape møteplasser for den enorme mengden av spillglade unge.

De få plassene der unge kan forenes for å dyrke den digitale kulturen, er datatreffene. I Bergen har ByLAN siden 2002 vært en av de viktigste arenaene for dataungdom, men i år var det ikke mulig å avholde arrangementet. Det ble for dyrt. I andre kommuner er det andre problemer, som i Kristiansand, der et av landets største datatreff måtte avlyse fordi kommunen prioriterte enda et idrettsarrangement foran det eneste store datatreffet i regionen. Det er alarmerende når ikke engang frivilligheten overlever.

Les også

«Foreldre, våkn opp – dette spiller barna dine!»

Tall fra Medietilsynet indikerer at dataspill er den kulturformen som ungdom har mest kontakt med. Det burde være innlysende for både nasjonale og lokale myndigheter at disse ungdommene ønsker å dyrke interessene sine sammen, ikke alene på soverommene sine. Norge trenger et digitalt kulturløft.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) snakket i sommer varmt om norske spel, og sa at «det er publikum som definerer hva som er best for dem», og at «det er ikke alle som foretrekker Operaen eller Nationaltheatret». Vi er helt enige med Helleland. Publikum må få være med på å bestemme, uansett om det er snakk om spill eller spel.

Bransjen trenger et eget spillfond for å få frem nye, spennende spillselskap. Ungdommen trenger å kunne spille sammen, om det er på ungdomsklubber, kulturhus eller på datatreff. Men mest av alt trenger kulturen å tas seriøst. Spill er ikke film, musikk eller teater. Det er noe helt eget, og slik må det også forvaltes. Det må kulturminister Helleland huske når kulturmeldingen skal legges frem.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg