Barnehagelaboratoriet

Barnehagen er på full fart inn i laboratoriets domene.

LEK: Barn leker fordi de vil leke, ikke lære noe. Gjør vi lek om til noe annet, mister leken sin egenverdi, skriver Turid Totland. Rune Sævig

Debattinnlegg

Trudi Totland
Pedagog

«Barn skal avdekkes», skriver Turid Helland og Wenche Andersen Helland i sin kronikk 10 oktober. Barnehagen trenger forskning, men forskningen i seg selv er ikke nok. Forskningens dilemma er kanskje alt den ikke sier noe om. Å utdype forskningens skjørhet er for stort til å gå inn på her, men det er noen utfordringer når forskning i hovedsak bare har to hovedmetoder, den kvalitative og den kvantitative. Hver av disse har igjen begrensninger og mangler.

Les også

Skolealder er ikke tidlig nok

Helland og Helland skriver så flott, at for dem som forskere, er det ikke tidlig nok å starte i de første skoleårene med innsats på å lese, skrive og regne. Er det for dere vi skal iverksette store tiltak i barnehagen?

Det er en del forskning på barns språkutvikling. I årtier har det blitt argumentert for betydningen av å gå i barnehagen for å stimulere språkutviklingen. Men hvordan står det egentlig til med barnehagens språkmiljø? Kanskje det er mer hensiktsmessig å kartlegge hvordan det faktiske språkmiljøet er. En god språkstimulerende situasjon er en-til-en-samtale mellom barn og voksen. Vi vet det er utfordrende å få til. Vi kan fortelle om flere tilstander som utfordrer språkmiljøet. Kanskje vår kompetanse bør brukes mer?

Det er stor forskjell på teori og praksis. Uttrykket sier noe viktig om det forskningen ikke kan fortelle oss. Det er trist at forskere selv ikke er ydmyk om forskningens svakheter. Men det som er skremmende å lese er det barnesynet de ligger til grunn i sin kronikk. «Barns hjerne er spesielt mottakelig for læring i førskolealder», skriver Helland og Helland. Hvis ikke barn er spesielt mottakelige i barneårene, ville vi ikke overlevd som art. Barn er mottakelig for så mye at en lett kan begå overtramp. Barn er åpne med alle sine sanser, sine følelser og sin fysiske kropp. De er skjøre i møte med voksnes definisjonsmakt.

I barnehagen møter vi små mennesker med en fargeskala av personlighetstrekk. Vi møter ikke et matematisk problem som det finnes en enkel løsning på. Derfor er det store utfordringer med kartlegging i barnehagen. Barn skal møte et kjærlig blikk, ikke et diagnostiserende blikk. Barn er mysterier, ikke en ligning som skal løses opp. Leken er derfor noe av det mest sårbare vi kan tukle med. Barn har definisjonsmakt på lek. Barn leker fordi de vil leke, ikke lære noe. Gjør vi lek om til noe annet, mister leken sin egenverdi.

Vi som jobber i barnehagen, som sitter på spisskompetanse, er viktige rollemodeller for barna. Hvilket blikk de møter hos oss, er av stor betydning for hvordan barnet vil møte seg selv. Fri barna fra å møte det diagnostiserende blikket. Metoder i barnehagen er kommet for å bli, men vi vet når det er nødvendig å bruke det.