Debatten om skolematematikkens begredelige status og hvordan elevenes kunnskaper og eksamensresultater kan heves, har i stor grad dreid seg om å heve lærernes kompetanse. Det er vel og bra, men det har ikke vært fokus på hvilken betydning avsluttende eksamen i 10. klasse kan ha for resultatene.

Per Ødegaard

Matematikklærerne kikker selvfølgelig på eksamen, hvordan den er bygget opp og hva den krever av elevene. At lærerne styres like mye av eksamen — også kalt den skjulte læreplanen - som av den reelle læreplanen, er velkjent.Elevenes eksamensresultater er ofte målestokk på en matematikklærers vellykkethet. I en tid der mobilen og IT styrer mye av elevenes aktivitet, må penn og papirutgaven av eksamen virke meningsløs og forhistorisk.

I dagens todelte eksamen inneholder den første delen oppgaver elevene skal løse uten hjelpemidler. De siste årene har denne bestått av oppgaver som nesten utelukkende tester elevene på gjenkalling og reproduksjon, altså det laveste kognitive nivået. Etter ti år med matematikkundervisning skal alle, for hånd, blant annet løse oppgaver i de fire regneartene samt enkle brøkoppgaver uten tekstlig forankring.

Illustrasjonsfoto: Scanpix
Scanpix

Tradisjonen med å teste elevene, de svakeste så vel som de flinkeste, med slaveregningsoppgaver ligger langt tilbake i tid. Hele 30 år. Da det skulle lages matematikkeksamen etter den nye læreplanen i 1987, var bestillingen til nemnden at det også skulle være oppgaver i de fire regneartene og enkel brøk. Begrunnelsen fra det som den gang het Eksamenssekretariatet var at de svakeste elevene også måtte få oppgaver de kunne få til. Er dette fortsatt begrunnelsen?

Kanskje Torbjørn Røe Isaksen og hans forgjengere har hatt et ønske om lydige elever som ikke reflekterer over oppgavetyranniet.

Mange elever opplever det meningsløst å måtte bruke blyant og regne ut 960:32, en oppgave de aldri kommer til å utføre på denne måten i sitt voksne liv. Finnes det lenger en elev uten mobil? Det må oppleves som så demotiverende å utføre den slags regnemessige botsøvelser at det enkleste for dem på eksamen er å skrive navnet på besvarelsen, forlate eksamensrommet og innkassere en fridag til og til nød hente seg en 2’er.

Kanskje det ligger en dypere og skumlere forklaring på at myndighetene ikke har vært villig til å modernisere eksamen? Kanskje Torbjørn Røe Isaksen og hans forgjengere de siste 30 årene har hatt et ønske om å ha det slik? Lydige elever som ikke stiller spørsmål eller reflekterer for mye over lærestoffet eller oppgavetyranniet. Men skal matematikkfaget være et hjelpemiddel for myndighetene til å produsere lydige samfunnsborgere?

Matematikk-professor Jan Ubøe:

Det må være viktigere at en elev som ønsker yrkesfaglig studieretning på videregående vet forskjell på desimeter og millimeter, enn å kunne utføre meningsløse regnestykker som det finnes elektroniske hjelpemidler til. Enkel tall— og brøkregning burde vært avsluttet etter 7. trinn. Elevene kunne da fått et bevis som viste at de behersker dette. Det blir meningsløst og ødeleggende for elevene - og lærerne - å måtte terpe på dette gjennom hele ungdomsskolen.

En testing av elevenes tall- og begrepsforståelse ved hjelp av IKT bør avløse den meningsløse kontrollen av regneferdigheter. Erstatningen kan være en databasert multiple choice-prøve. Erfaring med slike tester viser at elever som prøvde dette, ble mer motivert. Dessuten fikk de rask tilbakemelding på hva de hadde gjort riktig og galt, og lærer kunne lettere sette inn gode tiltak for elevene.

I kombinasjon med en forkortet eksamensdel 2, med noen få, men omfattende oppgaver med ulik vanskegrad - gjerne hentet fra viktige samfunnsforhold - kan eksamen bli meningsfull. Grunnskoleeksamen i matematikk kan på denne måten gjøre noe med motivasjon og kunnskaper. Og helt sikkert med resultatene.