Sol og vann, hånd i hånd

For det norske kraftsystemet er solenergi en god partner.

Publisert: Publisert:

EFFEKTIVT: Det ekstreme fallet på solcellepris de siste årene gjør at solceller kan lage energi kostnadseffektivt også på våre breddegrader, skriver Andreas Thorsheim. Bildet viser solcellepanel på taket av BI i Bergen. Foto: Eirik Brekke

Debattinnlegg

Andreas Thorsheim
Daglig leder, energiselskapet Otovo.no

Onsdag 12. juli skriver BT-kommentator Hans Mjelva at solceller truer kraftindustrien. Det er riktig. Men solcellene truer først og fremst kull- og gasskraft. Billig solenergi er i ferd med å spille de mest investeringskrevende og utslippstunge energiformene ut over sidelinjen. Det er gode nyheter for verdens samlede utslipp, og for forbrukere verden over som får billigere strøm.

De som er misfornøyde er kraftselskaper i land der alternativet til den billige solkraften er kull og gass.

Først får de en konkurrent som bruker en energikilde som er gratis: Vi kommer aldri til å lese om sol-kurser i finanspressen, i motsetning til kull, gass og olje. Solenergi har derfor en marginalkostnad på null. Det gjør at hver eneste kilowattime som solkraftverk produserer får avsetning i markedet, mens dyrere energiformer blir presset ut.

Dernest er denne konkurrenten uforutsigbar. Selv med gode værmeldinger er det vanskelig å forutse helt nøyaktig når solen vil skinne. Dermed kan stor energimengder plutselig entre markedet, og man får store tilbudsoverskudd, som presser prisene nedover. Faktisk kan prisene bli negative. Det gjør at kull- og gasskraftverkene ikke bare taper for solenergi på de kilowattimene de ikke får tilbudt markedet, de taper også penger på de kilowattimene de får solgt, fordi de selges til en lavere pris.

Les også

Varslet industridød

Legg til at solenergien kan bygges ut i liten skala, på hus- eller fabrikktak, på en kostnadseffektiv måte omtrent hvor som helst, og man forstår at de tradisjonelle kraftselskapene i USA og Australia og andre land med stort innslag av solkraft blir kritiske.

Hva så med Norge? Er det grunn til å forvente at solkraft skal ende opp i fiendskap med vannkraften i Norge?

Mjelva skriver videre at norske kraftselskaper ikke kommer til å gå til krig mot sol fordi solkraft ikke er særlig lønnsomt i Norge. Han lister opp lave subsidier, lav vannkraftkostnad og lite sol som grunner til at solkraft ikke egner seg i Norge.

På det siste tar han feil. Det ekstreme fallet på solcellepris de siste årene gjør at solceller kan lage energi kostnadseffektivt også på våre breddegrader. Jeg fant ut at huset jeg selv bor i på Bønes, selv i skyggen av Løvstakken, kan produsere strøm for 93 øre per kilowattime. Det er lavere enn strømprisen de siste tolv månedene når man inkluderer nettleie og avgifter, som ifølge SSB var om lag 95 øre. Andre steder på Vestlandet kan solenergikostnadene være både høyere og lavere – det kommer an på solinnstråling og monteringskostnader – men det viser at lønnsomme solceller er et faktum også her.

Norske forbrukere kan selge solkraften de har til overs tilbake til strømselskapet sitt, og i motsetning til hva Mjelva skriver, få godt betalt for det! I dag tilbyr flere selskaper opptil én krone per kilowattime overskuddskraft.

Les også

Kan solceller fungere i Bergen? Ja, mener legen Arne Nakling. – I går satte vi ny rekord.

Men på det første punktet, at norsk vannkraft ikke er truet av solenergi har Mjelva rett. Solcellenes styrker og svakheter passer norsk vannproduksjon og det norske kraftsystemet godt:

  • Prisdannelse: Vannkraften er ekstremt responsiv. Den kan skrus av og på temmelig raskt i forhold til et fossilt varmekraftverk. Dette gjør at vannkraft langt på vei er immun mot solcellenes innvirkning på prisdannelsen.
  • Uforutsigbarhet: Vannkraften er mulig å lagre over lang tid. Mens hjemmebatterier for øyeblikket er for dyre til å lønne seg i de fleste markeder, er vannkraften mulig å spare til neste døgn eller neste årstid. Det gjør at solenergi og vannkraft kan brukes om hverandre i samme kraftsystem.
  • Grønnhet: Både vann- og solkraften er grønne, så det blir ikke samme motsetningsforhold mellom gammel, skitten og ny, ren kraft som det har oppstått i USA, Tyskland og Australia.
  • Smarthet: Det norske strømnettet er preget av konkurranse, fri prisdannelse og lave direktesubsidier. Det er i det store og hele effektivt. I tillegg er det i økende grad preget av smarthet i form av programvare som styrer etterspørsel og respons. Det gjør at nettet vårt vil tåle mer i fremtiden.

I sum betyr dette at Norges kraftmarked i dag i mange henseender er fremtidens kraftmarked for våre naboland i Europa. Et gryende samspill mellom vannkraft og solkraft bør by på muligheter for norske kraftaktører, også i utlandet. Vi bør ta mål av oss å være eksportører av kompetanse på begge felt når Europa i økende grad skal bryne seg på konfliktene mellom solenergi og tradisjonell kraft innenfor rammene av et nullutslippssamfunn.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg