Vi vet for lite

Vi må forske enda mer på hva mikroplasten har å si for maten på middagsbordet.

MAGEN FULL: Gåsenebbhvalen som nylig døde ved Sotra med magen full av plast ble en vekker for mange, skriver Ole Arve Misund. Christoph Noever

Debattinnlegg

Ole Arve Misund
Direktør ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Plastforurensning i havet har vært i vinden som bare det den siste tiden. Og bra er det. For plast i havet er et stort problem. Gåsenebbhvalen som nylig døde ved Sotra med magen full av plast ble en vekker for mange. Selv så jeg plastproblemet med egne øyne, spesielt langs strendene på Svalbard, der jeg jobbet for noen år siden.

Det største problemet for mattryggheten er mikroplast. Dette er små plastpartikler under fem millimeter. De stammer i hovedsak fra nedbryting av større plastgjenstander, som plastposer, plastkopper og Q-tips. Andre kilder kan være syntetiske klær, slitasje fra bildekk og fargerester. Mikroplast brukes også i kosmetikkprodukter, der de små partiklene gir en ønsket slipeeffekt.

Les også

Syk hval hadde 30 plastposer i magen

Som mye forurensning, ender også mikroplast til slutt i havet. Partiklene blir ikke renset ut i vanlige vaskemaskiner eller renseanlegg, men spyles i stedet ut med vannet. I tillegg fører vann fra veier og byområder de små plastpartiklene med seg til sjøen. Mikroplast er funnet både i sjøbunnen og i levende organismer i havet – i sjømat. Forskere har funnet mikroplast i mange havdyr som skjell, krabber, fisk og hval.

For å skaffe et helhetlig bilde over plastforurensningen i sjøen er det viktig å kunne sammenligne forskjellige studier av mikroplast. Det kan vi ikke i dag. Det finnes et hav av forskjellige typer plast, og forskjellene mellom dagens metoder er for store til at vi kan sammenligne resultatene fra studiene. Derfor jobber vi ved NIFES, og flere andre europeiske laboratorier, med å utvikle en felles metode for å måle mengde og type mikroplast i sjømat.

Ved NIFES overvåker vi nivåene av uønskede stoffer i norsk sjømat, for å passe på at den sjømaten som kommer på middagsbordene er trygg for forbrukerne. Når det gjelder mikroplast er problemet at vi vet for lite. Derfor må vi forske enda mer på hva mikroplasten har å si for fisken, skjellene eller krabbene som eventuelt tar partiklene opp i seg, og om dette igjen har noe å si for mattryggheten. Vi vet allerede at mikroplast kan akkumulere organiske miljøgifter som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB) og bromerte flammehemmere (PBDE) fra vannet. Dette er ulike stoffer med vanskelige navn og intetsigende forkortelser for folk flest, men det de har til felles er at vi ikke vil ha dem i maten vi spiser.

Les også

Du kan bli plastposeforbudets mor, Erna

Sannsynligvis vil miljøet i magesekken til dyrene føre til frisetting av disse organiske miljøgiftene. Det har allerede blitt vist at mikroplast i skjell kan vandre gjennom vevet til blodstrømmen og inn i celler, hvor det kan utløse betennelsesreaksjoner. I tillegg til en mulig risiko for mattryggheten, det vil si hvor trygg maten på middagsbordet ditt er, kan mikroplast også påvirke matsikkerheten. Mikroplasten kan nemlig påvirke økosystemet i havet, og gjennom det påvirke tilgangen til mat i havet.

For norsk sjømatnæring er det også viktig at mikroplastutfordringen blir forsket på. Jeg mener at denne forskningen må styrkes i fremtiden. For det vi ser er et stadig økende forurensingsproblem som vi knapt visste om for noen år siden, og fremdeles vet for lite om. Med en voksende befolkning i verden trenger vi det enorme skattkammeret av mat som havet faktisk er. Og da må vi lære mer om hvordan mikroplast både påvirker dyrene som lever i havet, men også hvordan de små partiklene påvirker sjømattryggheten.

Med gode kunnskaper om virkningen vil det være lettere å begrunne nødvendige tiltak for å redusere plastproblemene, slik vi har gjort med en lang rekke andre miljøgifter opp gjennom årene.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg