USAs lederskap er borte

Om USA ønsker å justere sin klimapolitikk, må de finne ut av det selv - ikke gjennom internasjonal forhandling.

KONKURRANSE: USA risikerer å tape konkurransekraft ved å gå i motsatt retning av sine fremste økonomiske konkurrenter, skriver klimaminister Vidar Helgesen (H). Scanpix

Debattinnlegg

Vidar Helgesen
Klima- og miljøminister

USA vil tre ut av Parisavtalen. Lenge har det vært klart at det amerikanske lederskapet i internasjonalt klimaarbeid er borte. Begge deler er synd.

Argumentasjonen for utmelding hviler på feil argumenter. President Trump fremstiller det som om Parisavtalen er en slags konspirasjon mot USA. Parisavtalen rammer imidlertid ikke USA spesielt hardt og pålegger heller ikke landet en bestemt klimapolitikk. Landene melder jo selv inn hvilke mål de skal ha, og hvor mye penger de vil bidra med.

Trumps argumentasjon må forstås ut fra innenrikspolitiske forhold, der administrasjonen legger opp til å reversere den nasjonale klimapolitikken som Obama-administrasjonen satte i gang.

Hva nå? Er det slutt på Parisavtalen med USAs utmelding? Svaret er nei. Det viser de sterke reaksjonene fra både regjeringer og næringsliv på Trumps beslutning.

Les også

Trump trekker USA fra Parisavtalen

«ÅPENHJERTIG»: Klimaminister Vidar Helgesen (til h.) møtte tirsdag denne uken president Trumps klimarådgiver Dave Banks i Det hvite hus. «Veldig godt og åpenhjertig møte», sa Helgesen til NTB. Scanpix

De andre landene ønsker å fortsette det internasjonale klimasamarbeidet innenfor rammen av Parisavtalen, også uten USA. Parisavtalen ligger fast og verken kan eller skal reforhandles. Det er ingen andre som vil reforhandle Parisavtalen. Det er allerede avvist av Tyskland, Frankrike, Italia og Norge.

Om USA ønsker å justere sin klimapolitikk, må de finne ut av det selv, ikke gjennom noen internasjonal forhandling.

Parisavtalen bygger på vitenskap. FNs klimapanels arbeid er sentralt. Trump utfordret da heller ikke eksplisitt det vitenskapelige grunnlaget i sin argumentasjon mot avtalen. Arbeidet under Parisavtalen sikter mot å holde temperaturstigningen godt under to grader, helst ned mot 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid. Det betyr at utslippene må kuttes dramatisk. Vi har påbegynt en omlegging av våre samfunn mot lavutslippssamfunn.

Klimaendringene i seg selv fører til store økonomiske kostnader, og høyere jo varmere verden blir. Å gjennomføre Parisavtalens mål kan derimot bli en fordel for de landene som gjør det. Det slås fast i en rapport som Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, nylig har laget. Den økonomiske veksten kan få et ekstra løft med opp mot fem prosent frem mot 2050 hvis verdens land samkjører klimatiltak og økonomiske reformer i tråd med Parisavtalen.

Hvis landene derimot fortsetter som før, vil det økonomiske tapet etter ti år være gjennomsnittlig to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Dermed risikerer USA å tape konkurransekraft ved å gå i motsatt retning av sine fremste økonomiske konkurrenter.

Parisavtalen er laget for å tåle skiftende nasjonale forhold. Parisavtalen er bygget på at de nasjonale målene bestemmes av landet selv. Slik sett vil ikke USAs utmeldelse få noen direkte konsekvenser for andre land. Industrilandene har lovet klimahjelp til de fattige landene, og dette står ved lag, selv om USAs støtte bidrar mindre.

Klimapolitikken går sin gang, også i USA.

Les også

Spørsmål og svar: Hva skjer nå for klimaet?

Etter Trumps tale har 30 amerikanske byer, tre delstater, 80 universiteter og mer enn 100 selskaper sagt at de vil forhandle med FN om å få sende inn egne utslippsmål når USA nå trekker seg ut av avtalen. Også mange amerikanske bedrifter har ønsket at USA skulle fortsette som part til Parisavtalen, fordi de ønsker å ta del i de betydelige grønne investeringene som uansett vil komme globalt.

I mange delstater er det nå en betydelig vekst i fornybar energi. Lave priser på naturgass og fornybar energi er de viktige drivkreftene for utfasing av kull, ikke de offentlige reguleringene.

Alle må gjøre mer for å nå målene i Parisavtalen, og avtalen legger da også opp til skjerpet innsats over tid. Da er det viktig at andre land viser lederskap. Norge bør særlig samarbeide med både EU og med ambisiøse utviklingsland for å sikre fremdrift. Vi ser også at Kina posisjonerer seg for en tydeligere lederrolle på klimaområdet. Både Kina og India har forpliktet seg til å gjennomføre Parisavtalen, og de viser lederskap gjennom en kraftig omlegging nasjonalt i energisektoren.

De nordiske landene spiller også en rolle. De nordiske statslederne har i disse dager markert seg med en klar stemme for nordisk lederskap i det internasjonale klimasamarbeidet.

Formelt kan det ta tre og et halvt år til USA er ute av Parisavtalen. Jeg håper at USA vil revurdere sin beslutning og likevel bidra konstruktivt i Parisavtalen. Men gjennomføringen av Parisavtalen og det internasjonale arbeidet med å nå de langsiktige klimamålene vil skje med eller uten USA som part til avtalen.