Hvorfor vil dere ikke støtte fredsprisvinneren?

Fredsprisen har gitt Brende og utenriksdepartementet et forklaringsproblem.

PASSIVT: Skal Norge fortsette som et passivt medlem av Nato og gjøre alt USA ber oss om, eller skal vi igjen gjenvinne vår status som internasjonal fredsbygger – slik vi har hatt tradisjon for, spør Saima Naz Akhtar. Scanpix

Saima Naz Akhtar
Leder, Norske leger mot atomvåpen – partnerorganisasjon til ICAN

Da Nobelkomiteen kunngjorde at årets fredspris blir tildelt ICAN, Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen, bidro de til å løfte en av vår tids viktigste kamper øverst på den internasjonale dagsorden: Kampen for en verden fri for atomvåpen.

I sommer var jeg i FN og fulgte forhandlingene om den første internasjonale traktaten som ville forby enhver bruk og besittelse av det verste masseødeleggelsesvåpenet menneskeheten noensinne har skapt. Tidligere har verdenssamfunnet forbudt både kjemiske og biologiske våpen. Når forbudet ratifiseres av 50 stater, vil atomvåpen også være forbudt etter internasjonal rett. I årene frem mot det historiske vedtaket har ICAN, siden stiftelsen i 2007, jobbet for å få frem de katastrofale humanitære konsekvensene enhver bruk av atomvåpen vil ha.

Saima Naz Akhtar er leder for Norske leger mot atomvåpen.

Det er dette arbeidet, og det historiske forbudet, Nobelkomiteen legger vekt på i sin begrunnelse for årets fredsprisvinner. Det er en pris helt i Nobels ånd. Selv om komiteens selvstendighet var tydelig etter utdelingen av fredsprisen til Liu Xiaobo, er også årets pris en klar manifestasjon av hvor selvstendig komiteen faktisk er. Dette er ikke en pris den norske regjeringen setter stor pris på, noe som er blitt tydelig etter uttalelsene fra statsminister Solberg og utenriksminister Brende i kjølvannet av kunngjøringen.

Les også

Nobels fredspris tildeles kampanjen for forbud mot atomvåpen

Les også

Brende støtter ikke årets fredsprisvinner

Fredsprisen har gitt Brende og utenriksdepartementet et forklaringsproblem. De kan ikke lenger avfeie det internasjonale forbudet mot atomvåpen som ren markeringspolitikk. Slik Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen sa under kunngjøringen, etter å ha blitt konfrontert med at prisen kun er symbolsk fordi ingen av atomvåpenstatene selv har signert FN-forbudet: «Jeg tror lov betyr noe. Internasjonale lover og forpliktelser har i vår erfaring hatt en effekt». Dette forbudet vil nok dominere norsk utenriksdebatt i lang til fremover.

LOV BETYR NOE: Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen sa under kunngjøringen, etter å ha blitt konfrontert med at prisen kun er symbolsk fordi ingen av atomvåpenstatene selv har signert FN-forbudet, «Jeg tror lov betyr noe. Internasjonale lover og forpliktelser har i vår erfaring hatt en effekt». Scanpix

Brende og Solberg skyver Nato-medlemskapet foran seg og bruker det som forklaring på hvorfor Norge ikke kan signere forbudet. Dette fordi Nato har atomvåpen som en del av sitt arsenal, og er sågar villig til å bruke dem som førstebruk – ikke bare som gjengjeldelse.

Forhåpentlig vil fredsprisen åpne for en debatt om hvilken rolle Norge skal spille i Nato. Vårt mål er ikke at Norge skal melde seg ut av Nato, men at vi ikke lenger skal fortsette som et passivt medlem som gjør alt USA ber oss om. Vi må derimot gjenvinne vår status som internasjonal fredsbygger og leder i internasjonale fredsprosesser, slik vi har hatt tradisjon for.

Det blir fra både Norge og Nato argumentert for at forbudet kan undergrave ikkespredningsavtalen. En avtale som hittil ikke har fungert. Etter at avtalen trådde i kraft i 1970, har faktisk flere land fått atomvåpen enn land som har kvittet seg med atomvåpen.

Det er ingen motsetning mellom totalforbud mot atomvåpen og ikkespredningsavtalens rammeverk. Tvert imot. Gjennom avtalen har allerede landene forpliktet seg til målet om en verden fri for atomvåpen og i prosessen mot dette ruste ned. Under forhandlingene i FN var ikkespredningsavtalen et viktig diskusjonsmoment, og ordlyden ble utformet slik at avtalene skulle utfylle hverandre.

Les også

BT mener: Årets tildeling er utvilsomt en ekte fredspris i tråd med Alfred Nobels testamente.

Betydningen av å få Nobels fredspris kan nesten ikke beskrives, prisen er den fremste utmerkelsen enhver fredssak kan få. Det gir en helt ny autoritet til budskapet. Det er en kvalitetssikring og anerkjennelse som gjør at organisasjonen så vel som budskapet man står for må tas på alvor. Det samme opplevde IPPNW – Internasjonale leger mot atomvåpen da vi fikk fredsprisen i 1985. Over natten gikk man fra å være en liten og relativy ukjent organisasjon til å bli kjente aktører.

VINNER: ICAN–Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen, her ved direktør Beatrice Fihn, er årets vinner av Nobels fredspris 2017. Scanpix

Det er ingen tvil om at fredsprisen vil fungere både som ny giv og inspirasjon til alle dem som har gitt sin tid til kampanjen og til eliminering av atomvåpen. Å bli tildelt Nobels fredspris er i seg selv en enorm inspirasjonskilde til å fortsette arbeidet.

ICAN har det siste tiåret sakte, men sikkert jobbet seg opp til å få internasjonal ry og er ikke lenger en ukjent organisasjon, men etter kunngjøringen er organisasjonen blitt verdenskjent. Verdien av populariteten og medieoppmerksomheten kan ikke måles. Vår jobb er nå å omsette oppmerksomheten til noe som driver saken videre. Forhåpentlig vil fredsprisen føre til at flere stater blir presset av sine innbyggere til å signere og ratifisere forbudet i FN.

Les også

Lysbakken: Fredsprisen må få konsekvenser for norsk politikk

Fredsprisen kommer beleilig i en tid med svært knappe økonomiske ressurser. ICAN Norge og internasjonalt har overlevd den siste tiden på kronerulling, utvanning av allerede knappe ressurser og frivillig arbeid. ICAN Norge sin siste arbeidstaker måtte slutte kun dager før kunngjøringen av prisen fordi regjeringen har kuttet pengestøtten. Som et mindre morsomt apropos kan det nevnes at Hege Storhaug og Human rights service tydeligvis kvalifiserer til statlig støtte.

Fredsprisen har i år fungert etter hensikten. Den har åpnet for diskusjoner både nasjonalt og internasjonalt til hvordan man skal oppnå en mer fredelig verden, med færre inhumane våpen og få ned spenningsnivået mellom stater. Her i Norge blir det spennende å se hvorvidt prisen vil bevege det så langt steile standpunktet regjeringen har tatt til forbudet.

Regjeringspartiene hevder at de ønsker en verden fri for atomvåpen. Men dersom de mener alvor med dette målet, er det uforståelig at de ikke ønsker å støtte fredsprisvinneren og bruke alle verktøyene i verktøykassen.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg