Regnbuedagene må bli mer rullestolvennlig

DEBATT: For minoriteter kan det være ekstra vanskelig å se at vi selv skaper hindringer.

Debattinnlegg

Rullestolaktivist Helle-Viv Helle ønsker seg en Pride der hun kan delta uten å oppleve fysiske hindre.

Det er en drøm vi i Regnbuedagene deler.

Som en minoritet har vi kanskje ikke alltid vært like flink å se mangfoldet i vår egen gruppe. For minoriteter kan det være ekstra vanskelig se at vi selv skaper hindringer.

Et av våre hovedmål å være tilgjengelig for alle som trenger oss. Målgruppen til regnbuedagene er alle personer som bryter med samfunnets normer for kjønn og seksualitet.

Å lage en festival for en så stor og sammensatt gruppe byr også på utfordringer for oss arrangører.

Utestedet Fincken har en viktig historisk betydning for vårt miljø. Men mens noen av festivaldeltakerne føler seg trygge der, kan det samme stedet være en fysisk hindring for andre.

Derfor er bare to av festivalens nærmere 80 arrangement lagt til Fincken.

De resterende legges til lokaler hvor det er både fremkommelighet for personer i rullestol og tilrettelagt for personer med nedsatt hørsel.

Som festival tar vi hvert eneste år grep for å bli mer inkluderende, og for at alle våre publikummere føler seg sett.

Vi skolerer våre vektere i inkludering av minoriteter. Vi har nulltoleranse for hatefulle ytringer og oppførsel.

En klar majoritet av våre arrangementer er også gratis å delta på.

Vi er likevel ikke i mål når personer fra vårt eget miljø føler seg ekskludert på våre arenaer.

Vi som vil lytte til våre egne og få mer kunnskap om hvordan vi kan bli bedre.

Vi tror også veldig mange flere i Bergen hadde fått utbytte av å observere den debatten.

Alt fra kultur- og konsertarrangører, restauranteiere, politikere og byutviklere, til den vanlige mannen i gaten.

For vi har en lang vei å gå før Bergen kan skryte på seg å være en inkluderende by.