Derfor grunnla Olav Kyrre Bergen for 950 år siden

Historikere har hatt ulike fortellinger om hvorfor Olav Kyrre bygde byen ved Vågen.

Publisert Publisert

BERGEN: Dette er det første kjente prospektet av Bergen. Det er laget av Hieronymus Scholeus, en prospekttegner av ukjent nasjonalitet, i 1581. Stikket viser blant annet Nikolaikirken og Martinskirken, som nå er borte. Foto: Prosjekt Bryggen

Debattinnlegg

  • Geir Atle Ersland
    Professor i historie, UiB
  1. Leserne mener

Året 1070 er regnet som Bergens fødselsår. Det passer godt med opplysningene i de tre sagaverkene Morkenskinna, Fagerskinna og Heimskringla, skrevet tidlig på 1200-tallet. Alle nevner at det var i Olav Kyrres kongstid (1067 – 1093) at det ble satt kjøpstad i Bergen.

Årstallet 1070 står ikke i sagaene, slik mange kanskje tror, men i Bergens Fundas, byens eldste historieverk fra omkring 1560. Her er 1070 knyttet til at det var et rikt sildefiske i distriktet det året. Og den ukjente forfatteren hevder at dette siden førte til at Olav Kyrre bygde byen ved Vågen, fordi den var en god havn.

Hvilke kilder forfatteren av Bergens Fundas hadde om det store sildefiskeriet i 1070, er ikke kjent. I nyere byhistoriske fremstillinger er 1070 tatt med som årstallet for Olav Kyrres byskipende gjerning. Opplysningen om silden er utelatt.

Derimot er det seinere lagt et nytt element til fremstillingen av Bergens oppkomst som har fått mye oppmerksomhet i den lokalhistoriske forskningen. I 1764 konstruerte borgermester Hilbrandt Meyer en fortelling om Bergen som et strandsted før 1070 (altså et mindre tettsted ved sjøen, red. anm.).

Ideen om strandstedet finner ikke støtte i den eldste historieskrivingen, enten det er sagaene fra 1200-tallet, Bergens Fundas fra omkring 1560, eller Edvard Edvardsens bergensbeskrivelse fra slutten av 1600-tallet.

BERGENS FUNDAS: Norges eldste byhistoriske verk ble ikke trykt, men sirkulerte i over 200 år som håndskrevne varianter. I alt er det bevart 22 eksemplarer, halvparten på tysk. Dette er forsiden til en versjon fra tidlig på 1600-tallet. Til høyre vises Håkonshallen, og til venstre Vågen med pakkboder over på Nordnessiden. Sentralt er en port eller tårn med sju kuler, som trolig symboliserer de syv fjell. Foto: Det kongelige Bibliotek i København

Men strandstedsmotivet ble videreført i seinere lokalhistorieskriving, og i sin mest spektakulære form formidlet av direktøren ved Det hanseatiske Museum, Johan Christian Koren Wiberg, i hans publikasjoner om Bergens kulturhistorie (1908 og 1921).

Koren Wiberg kunne støtte seg til autoriteten til den store, norske middelalderhistorikeren Peter Andreas Munch, som i 1849 lanserte en hypotese om at alle norske middelalderbyer hadde et forstadium som strandsteder.

Det gjorde lite inntrykk at en annen autoritet, Gustav Storm, i 1895 avviste Munchs tolkning. Han hevdet at det var gode argumenter for at de norske middelalderkongene hadde grunnlagt byer som Bergen uten et forstadium som strandsted.

Les også

Fant steingammel mur under vertshus i Sandviken

Forestillingen om strandstedet med opprinnelse før Olav Kyrres tid, har stått sterkt. Da Knut Helle skrev Bergen bys historie (1982), valgte han å tolke sagaskrivernes opplysning om at Olav Kyrre «satte kaupstad» som uttrykk for at Olav Kyrres handling var av rettsstiftende karakter. Strandstedet ble atskilt fra omlandet ved egen lovgivning og ble på den måten en by.

Byens alder og strandstedseksistens ble hovedspørsmål for arkeologene under de store utgravningene på Bryggen etter brannen i 1955. Men lederen for undersøkelsene, Asbjørn Herteig, konkluderte med at spor etter bebyggelse lenger tilbake enn omkring 1100 ikke var avdekket. Han hellet mot at byen var grunnlagt i tråd med Storms oppfatninger.

Det er i denne situasjonen at det skal ha blitt sagt at spørsmålet om byens alder er et bevilgningsspørsmål, underforstått at bare arkeologene fikk nok ressurser, skulle de finne svaret.

I de femti årene som har gått siden Herteigs store utgravingsprosjekt, har det blitt gjennomført flere mindre arkeologiske undersøkelser både i Bryggen-området og andre deler av den eldste byen. Sikre spor etter eldre bebyggelse er så langt ikke funnet.

Det største bidraget til å kaste lys over den eldste utviklingen er resultatene fra undersøkelser av botanisk materiale, gjennomført av Knut Krzywinski, Peter Emil Kaland (1984) og Kari Loe Hjelle (1986). Her ble det påvist avsetninger etter paleo-botanisk materiale i mengder som indikerer aktivitet av en mer omfattende karakter enn alminnelig gårdsbosetting skulle tilsi.

En tolkningsmulighet for de paleo-botaniske resultatene er at den gamle kongsgården på Alrekstad (Årstad) brukte Vågen som havn. Sagaene beskriver Alrekstad som en av de viktige gårdene i Harald Hårfagres rike, og gården kan ha hatt en sentral maktpolitisk rolle i hundrevis av år før byen ble grunnlagt.

Til tider kan Vågen ha vært full av skip og mannskap i kongens eller lokale høvdingers tjeneste. Enkelte arkeologiske funn etter brygger og liknende i strandsonen datert til 900- og tidlig på 1000-tallet, kan innpasses i en slik tolkning.

Når det i Bergen byleksikon blir hevdet at det var et lite strandsted på østsiden av Vågen som Olav Kyrre ga bystatus i 1070, bygger dette på premisset at kongens rolle var av rettsstiftende karakter. Men forestillingen om strandstedet er en moderne konstruksjon, dyrket frem av moderne historieskrivning.

Ifølge Bergens Fundas var 1070 et år da sildefiskeriet i distriktet var særlig godt. Dette var utgangspunktet for at Olav Kyrre grunnla en by der det før hadde vært beitemark under Alrekstad. Slik var fortellingen om Bergens oppkomst til langt inn på 1700-tallet.

Olav Kyrres status som den som virkelig grunnla byen, står seg godt i møte med de tilgjengelige kildene.

Les også

Historisk utgraving kan gi nye svar på pestskipgåten

Feiring av de norske byenes alder begynte med Tønsberg, som jublet over sine første 1000 år alt i 1871. Byen har siden hardnakket forsvart sitt rykte som Norges eldste by.

Trondheim feiret sine 1000 år i 1997, Skien feiret sine i 2000 og Sarpsborg i 2016. For de norske byene som oppsto i middelalderen, handler det i vår tid om å være eldst, eller i alle fall minst 1000 år.

Endatil i Stavanger er det tatt til orde for å feire 1000-årsjubileum.

Når det gjelder byfeiringer, er Oslo et studium verdt. I 1924 feiret Kristiania sine første 300 år, men fra nyttår 1925 tok byen navnet Oslo etter en middelalderby som brant ned og ble forlatt i 1624. Med annekteringen av nytt navn, kunne byen feire sitt 900-årsjubileum i 1950. I begeistring over arkeologiske spor datert til cirka 1000, feiret byen 1000 år i 2000.

Siste bidrag er 700-årsmarkeringen av Oslo som rikshovedstad i 2014.

Pussig nok blir det ofte hevdet at Oslo ikke har den byhistoriske sjåvinisme, eller patriotisme som Bergen blir beskyldt for. Men når det gjelder byhistoriske feiringer, fremstår Bergen som beskjeden.

Byen holder seg til opplysningen i Norges eldste byhistoriske verk, Bergen Fundas, der det blir slått fast at Olav Kyrre bygde byen etter at det i 1070 var stort sildefiske i distriktet.

Så langt har en ikke latt seg lokke til å delta i leken om å være eldst. Bergen kan feire sine 950 år med god samvittighet og en solid begrunnelse.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg